Å hugge ved gjør to ganger varm

Vi har egen skog. Der vokser det ved. Mye mer ved enn vi klarer å brenne opp. Men den lar seg ikke putte i peisen uten behandling, det kan jeg love.

Heldigvis har jeg en ektemann som liker å bruke kroppen sin. Han er dessuten sertifisert crossfit-trener, så han har både fysisk kapasitet og kunnskap om hvordan en skal bruke kroppen effektivt.

Det kommer hendig inn når man skal hugge ved. Dessuten får man ut mye unyttig aggresjon som gjerne hoper seg opp der man går rundt og er snill hele dagen. Kanskje vedhugging også er fin mentalhygiene?

Pelle er nå ihvertfall ganske blid når han kan stå der og hugge.

Hvert år strever vi med å få veden inn i hus i tide for at den skal få tørket. Gamlekara sier at man skal hugge og kløyve veden til påske for at den skal tørke godt til neste vinter.

Siden det går en skiløype midt i skogsbilveien vår, er det umulig for oss å hente ut stammer til vedhugging før snøen har gått. Og da er det gjerne for bløtt og vanskelig en periode, før vårsesongen starter for oss, med opprydning og stell før sommersesongen starter for fullt.

Så vi må drive vedauk innimellom. Pelle tar hugsten som trening. Og det viser seg gang på gang, crossfit-treningen gjør underverker med teknikk, presisjon, styrke og utholdenhet. Så det går så flisene fyker. Bokstavelig talt.

Lure ting vi husker på med veden:

- Råtten ved brenner dårlig, så veden må tørke raskt etter at den er felt, kappet og kløyvd.
- Hvis man kløyver veden med en gang, blir det svært mye lettere. Men med litt crossfit-trening går det greit allikevel, selv om man har måttet prioritere annerledes.
- Tørrgran og andre døde trær på rot kan redde vinteren når man rett og slett ikke har fått tid til vedauk før i november.
- Har man ikke mulighet til å få ut veden i tide, kan man hugge trærne før løvsprett og la dem ligge til de er visne, da tørker de fortere.
- Ingvild har tilgang til skog med for mange nedfalne trær som må fjernes. Det kommer veldig hendig med.
- Ved og ruskegreiner som har ligget på beitet i mange år og egentlig er dårlig ved, er ideelt som opptenning. Det brenner raskt, men det antennes også raskt. Dessuten er det supert til grillen. Vi kjøper aldri grillkull. Det er alltid nok rask i skogen.
- Bjerkenever er formidabelt som opptenning. Glem briketter, samle sammen all neveren du kan finne om sommeren og høsten og lagre i en tønne. Det trengs forbløffende lite never for å få fyr på veden. Furubark derimot er brannhemmende, og dårlig opptenning.
- Luftig stabling under "vedtaket" som er sydvendt, fremmer tørking og er lett tilgjengelig når man skal ut i hustrig vær og hente ved til kalde skrotter.

Stabling av ved er også en fin familieaktivitet, som gjør at små og store føler seg flinke. Ingenting fremmer godfølelsen og tryggheten foran vinteren som kommer som en diger stabel med ved.

Hvis du vil vite mer om vedfyring og vedfangst, anbefaler jeg nesten selvfølgelig boken "Hel ved" av Lars Mytting. Der finner du alt du trenger. Inspirasjon også.