Å hugge ved gjør to ganger varm

Vi har egen skog. Der vokser det ved. Mye mer ved enn vi klarer å brenne opp. Men den lar seg ikke putte i peisen uten behandling, det kan jeg love.

Heldigvis har jeg en ektemann som liker å bruke kroppen sin. Han er dessuten sertifisert crossfit-trener, så han har både fysisk kapasitet og kunnskap om hvordan en skal bruke kroppen effektivt.

Det kommer hendig inn når man skal hugge ved. Dessuten får man ut mye unyttig aggresjon som gjerne hoper seg opp der man går rundt og er snill hele dagen. Kanskje vedhugging også er fin mentalhygiene?

Pelle er nå ihvertfall ganske blid når han kan stå der og hugge.

Hvert år strever vi med å få veden inn i hus i tide for at den skal få tørket. Gamlekara sier at man skal hugge og kløyve veden til påske for at den skal tørke godt til neste vinter.

Siden det går en skiløype midt i skogsbilveien vår, er det umulig for oss å hente ut stammer til vedhugging før snøen har gått. Og da er det gjerne for bløtt og vanskelig en periode, før vårsesongen starter for oss, med opprydning og stell før sommersesongen starter for fullt.

Så vi må drive vedauk innimellom. Pelle tar hugsten som trening. Og det viser seg gang på gang, crossfit-treningen gjør underverker med teknikk, presisjon, styrke og utholdenhet. Så det går så flisene fyker. Bokstavelig talt.

Lure ting vi husker på med veden:

- Råtten ved brenner dårlig, så veden må tørke raskt etter at den er felt, kappet og kløyvd.
- Hvis man kløyver veden med en gang, blir det svært mye lettere. Men med litt crossfit-trening går det greit allikevel, selv om man har måttet prioritere annerledes.
- Tørrgran og andre døde trær på rot kan redde vinteren når man rett og slett ikke har fått tid til vedauk før i november.
- Har man ikke mulighet til å få ut veden i tide, kan man hugge trærne før løvsprett og la dem ligge til de er visne, da tørker de fortere.
- Ingvild har tilgang til skog med for mange nedfalne trær som må fjernes. Det kommer veldig hendig med.
- Ved og ruskegreiner som har ligget på beitet i mange år og egentlig er dårlig ved, er ideelt som opptenning. Det brenner raskt, men det antennes også raskt. Dessuten er det supert til grillen. Vi kjøper aldri grillkull. Det er alltid nok rask i skogen.
- Bjerkenever er formidabelt som opptenning. Glem briketter, samle sammen all neveren du kan finne om sommeren og høsten og lagre i en tønne. Det trengs forbløffende lite never for å få fyr på veden. Furubark derimot er brannhemmende, og dårlig opptenning.
- Luftig stabling under "vedtaket" som er sydvendt, fremmer tørking og er lett tilgjengelig når man skal ut i hustrig vær og hente ved til kalde skrotter.

Stabling av ved er også en fin familieaktivitet, som gjør at små og store føler seg flinke. Ingenting fremmer godfølelsen og tryggheten foran vinteren som kommer som en diger stabel med ved.

Hvis du vil vite mer om vedfyring og vedfangst, anbefaler jeg nesten selvfølgelig boken "Hel ved" av Lars Mytting. Der finner du alt du trenger. Inspirasjon også.

Lage eplesider hjemme.

Vi har mange epletrær, og flere av dem gir usedvanlig mye avling. I flere år har jeg bare gitt eplene til hestene, for jeg har ikke hatt kapasitet til å lage noe av dem. Helt til jeg fikk en ide til en metode for å lage sider, som ikke er så arbeidskrevende.

Ludvig og Sara har korket sider manuelt.

Du trenger:
Food processor eller annen måte å kappe opp eller knuse eplene
Noen digre dunker. Vi bruker fôrdunker fra Felleskjøpet.
Epler, helst nedfallsfrukt
Vann
Sukker
Et lunt sted å lagre dunkene mens sideren gjærer
Flasker
Korker
Korkemaskin. (Kan unnværes, men da blir du sliten i tomlene etterhvert.)

Slik gjør du:

Kapp eplene i passende biter og ha dem i foodprosessoren. Ta bort dårlige biter, men la kjernehus og stilker være med. La maskinen gå til eplene er redusert til en masse av små biter og saft. Hell massen i dunken. Skyll hakkebeholderen i vann og hell skyllevannet i dunken også. Du trenger like mye vann som eplemasse.

Hold på helt til du har fylt opp dunken eller til du ikke har mer epler. Ha i sukker etter smak. Jeg pleier å ha i en kilo sukker i en seksti liters dunk. Sett så dunken på et lunt sted til gjæring. Legg på et lokk løst, legg over et klede eller sett på lokk og gjærlås. Du ser at det gjærer ved at det bobler, og at det lukter gjæring. Det skal lukte litt "sats", men pass på at det ikke mugner eller blir dårlig på noen måte. Sats-smaken blir borte etterhvert som sideren modnes på flaskene.

Eriksbråten ciderfabrikk, med barnearbeidere.

Når blandingen har stått og gjæret en uke eller to, er den klar til å siles. Du kan sile igjennom et klede, et dørslag eller en sikt. En kjekk måte å gjøre det på er så spenne et klede stramt over toppen på en dunk, og hele blandingen over. Kast eplemassen på komposten. Det er også mulig å sette den avsilte eplemassen til ny gjæring med litt mer vann, slik at du får en ekstra utnyttelse av råstoffet.

Smak gjerne på satsen før du har den på flasker. Den skal også gjære litt på flaskene, slik at den blir musserende, og når den gjærer, bruker prosessen sukker. Derfor blir sideren tørrere av gjæringen. Regn derfor med at satsen må være litt søtere enn du ønsker deg den ferdige sideren.

Hvis du lager sider når eplene er modne om høsten, kan du regne med å ha ferdig modnet sider til jul. Sideren vil bare bli bedre utover vinteren og våren. Kanskje kan du ha sider å kose deg med i hagen til neste sommer!

Hjemmelaget kjeks

Jeg hadde aldri tenkt på at det går an å bake kjeks. Det kom jeg på da jeg sto der med masse god, hjemmelaget ost og ingen kjeks.

Når jeg kommer oppi sånne situasjoner, pleier jeg å try til min mors gode, gamle kokebok. Den er fra femtitallet, og den har oppskrifter på slikt som vi moderne mennesker har lært at ingen lager selv. Vi som tror at kjeks bare kan lages på fabrikk.

Det stemmer altså ikke.

De hjemmelagde kjeksene ble til og med veldig gode!  Her er noen oppskrifter:

Havrekjeks:

100 g havregryn (3 dl)
1 dl fløte eller melk
100 g smør
2 ss sukker (jeg sløyfer bare alt sukkeret)
1/2 ts salt
1 1/2 ts bakepulver
150 g hvetemel (3 dl)
Lages som grahamskjeks nedenfor.

Grahamskjeks:

150 g grahamsmel (fullkornsmel) (3 dl)
1 dl fløte eller melk
100 g smør
2 ss sukker ( kan sløyfes)
1/2 ts salt
1 1/2 ts bakepulver
100 g siktet rugmel eller hvetemel (2 dl)
(her hadde jeg i litt støtt karve inspirert av en annen oppskrift i boken.

La grahamsmelet svelle i fløten (melken) ca 1 time. Smelt smøret og avkjøl det. Sikt eller bland sukker, salt, bakepulver og mel. Bland alt sammen. Legg deigen på bakabordet og kjevl den tynt ut. Prikk den og stikk ut temmelig store, runde kaker. Legg kakene på smurt plate og stek dem i middels varm ovn, (225 grader).

Dette var oppskriften. Jeg valgte å bruke kaketrinse og lage kjeks med sirupssnipp-fasong. Det er så mye raskere å lage, fordi det blir så lite svinn under kjevlingen.

De ferdige kjeksene blir gyldne og sprø, og de smaker veldig godt med hjemmelaget ost!

Brødbaking uten hvetemel. Kjempegode brød!

Her på Eriksbråten forsøker vi å leve så sunt vi kan, med en diett som er inspirert av den kosten vi regner med at vi hadde en gang i steinalderen eller deromkring. Ikke at vi er fanatiske der heller, og ingen vet jo helt sikkert hva steinalderfolk spiste. Vi bruker det bare som en slags huskeliste, for å minne oss på at maten skal være så uforedlet som mulig.

Tanken er at sukker, foredlet hvete, tilsetningsstoffer og prosessert mat ikke er så sunt for oss, og vi prøver å lage maten fra bunnen av så godt vi kan, og fra så sunne og organisk produserte råvarer som vi kan. Vi skeier ut innimellom vi også, men stort sett ligger vi på en slags Eriksbråten-lavkarbovariant. Vi forsøker jo også å dyrke mye av grønnsakene våre selv, og dermed er vi jo ganske sikre på kvaliteten på grønnsakene våre, og at de ikke inneholder gift.

Men, til oppskriftene. En av de vanskeligste tingene ved å kutte i karbokjøret for mange, er å kutte bort brød. Jeg pleier å bake et brød som er helt uten hvete, og selv om det er mye karbohydrater i det - det er et helt normalt brød og smaker som det - virker det mer lavglykemisk og får ikke blodsukkeret til å rase i været.

Det som er viktig med brød, er at en må behandle deigen som om den var levende. En må la deigen heve lenge, og alltid minst to ganger. Og jo mindre hvete i deigen, dess lenger trenger den å heve. Eltingen er også svært viktig. Ingrediensene kan man gjerne bytte litt om på, men hevingen og eltingen må man alltid være nøye med.

Oppskriften inneholder ingen mål. Du må selv øve på å finne den beste blandingen, som funker for deg. Ikke gi opp om det ikke blir så bra i begynnelsen, øvelse gjør bakermester.

Ingredienser til omtrent tre brød:

Lunkent vann
Litt gjær (en kvart pakke) Tørrgjær eller fersk
Salt, en ts pr brød.
Siktet rugmel
Havregryn
Finmalt sammalt rug
Solsikkekjerner

Ting du kan putte oppi i tillegg: Soyamel, maismel, corn flakes, gresskarkjerner, linfrø, olivenolje, sesamfrø, hakkede eller hele nøtter eller mandler, hva som helst av korn eller nøtter, bare det ikke blir for mye i forhold til mengden mel, som må være det som holder brødet sammen. Er du uerfaren, er det lurt å begynne med bare litt av disse tingene eller ingenting, og mest mulig rugmel.

Varm opp vann (begynn med f. eks. to liter) til kroppstemperatur, sjekk med fingeren. Bland ut litt gjær i vannet. Tilsett salt. Er du usikker på mengden salt, vent til tilslutt med å tilsette alt saltet, når du ser hvor stor deigen blir, og hvor mange brød det blir.

Bland inn nøtter og frø, samt det grove melet. Ha oppi siktet rugmel og rør med en tresleiv til deigen er som en tykk og seig røre. La deigen stå i bollen under et klede over natten.

Vi bruker et gammelt bakstetrau til å elte i. Det er godt å elte i, og så søler man mindre.

Barna elter.

Fyll på mer av det siktede melet, elt med sleiven til deigen virker ganske fast. Ha godt med mel på bakebordet, og hell deigen ut. Elt og tilsett mel til deigen henger godt sammen og er elastisk og ikke klissete. Her er det mange som ikke elter lenge nok. Dette er oftest grunnen til at man mislykkes med bakingen. Deigen skal være så elastisk at den kryper litt sammen igjen hvis du drar i den, omtrent som en tykk, slapp strikk. Rugdeig er mye mindre elastisk enn hvetedeig, så du får aldri den spretne elastikken som i en pizzadeig, som man kan hive rundt og spinne i lufta, men litt av den følelsen skal du ha. Hvis deigen blir hard og uelastisk, har du holdt på for lenge, og hatt i for mye mel. Prøv igjen.

Husk at du ikke blir flink før du har forsøkt mange ganger.

Smør brødformer med olje eller smeltet smør, del opp deigen i passende stykker, form dem til brød og stapp dem i formene. Deigen skal fylle formene til midt opp på sidene. Det er veldig godt å smøre olje på toppen av brødene og strø dem med litt grovt salt.

Sett formene i ovnen på 50 grader, og vent til deigen har hevet til dobbelt størrelse. Sett så ovnen på 210 grader, og la brødene steke i omtrent 30 minutter. Pass på, så brødene ikke blir brent eller stekt for lite. Sjekk ved å ta dem ut av formene og bank på dem. De skal være sprø og brune hele veien rundt, og det skal komme en hul lyd når vi banker på dem.

La dem avkjøle på rist til de er helt kalde. NB: Ta dem ut av formene med en gang, ellers blir skorpen bløt. Oppbevar i skuff eller på benken, IKKE i plastposer. Brødene vil hode seg ferske i flere dager uten frysing eller plast.

Skjær og spis!

Hønsehus av brukte materialer

Å bygge av gamle materialer forener to prinsipper jeg har: Ikke kaste noe som kan gjenbrukes, og Ikke bruke mer penger enn vi må. Her ser du hvordan vi bygde hønsehus av gamle brakkeelementer.

 Her fra en liten skravlepause mens vi legger en enkel grunnmur av halve lecablokker. Vi har god sandgrunn, som blir fint gulv i hønsehuset vårt. Vi var flinke og nøyaktige når vi la steinene, slik at grunnmuren ble rett og i vater. Da ble det mye lettere å legge på veggelementene og huset står støtt.

Elementene ble stilt oppå grunnmuren og holdt sammen med et rammeverk av innkjøpt to-tom-fire. Lekter som vi hadde liggende ble brukt til å tette sprekkene mellom elementene. Maling med låvemaling er billig og fint, synes vi.

Katten sitter klar og lurer på om det er noen kyllinger å få.

Taket laget vi av to elementer og så la vi på to-tom-fire på skrå med stålplater på toppen. Panel på sidene, og så er hønsehuset klart. Ferdig isolert og all ting.

Hønsegården ble laget av stolper fra tynning av egen skog som vi borret ned i jorden med isbor. Det funker veldig bra og er raskt å bruke. Den nederste høyden med netting er brettet utover jorda på utsiden, slik at det ikke skal bli så lett for rovdyr å grave seg inn.

Vi har høner som er flinke til å passe seg for både hauk og rev, så vi har ikke netting over hønsegården. Kommer hauken, stikker hønene inn i huset og flakser opp på vaglene med en gang.

Hønene er sluppet ut i hønsegården og koser seg med å grave og sparke i sanden. De trives godt med å få spise grønt gress også. Det gir fine, mørkegule plommer og sunne fugler.

Sånn! Vi har fått oss fint hønsehus til nesten ingen penger og ganske lite arbeid. Sånn må vi ha det om vi skal klare å få bygget noe i en travel hverdag med lite ressurser.

Og vi har til og med spart miljøet for masse søppel!

Picnic på hesteshow, med medbrakt teltpaviljong

Her i høst ble vi med på den lokale hesteutstillingen. Ville vi reise i stil? Ja, det ville vi. Her skulle det koses, vi hadde ikke frihelg for ingenting.

Her ser vi alle sammen pent oppstilt, i teltet som vi lånte av Ivar, noen mer nervøse enn andre for oppvisningen etterpå. Men det er ingenting som roer nervene som litt god mat på tur! Dessuten pakket vi bilene fulle med saueskinn, reinsskinn, Ingvilds sivmatter, stoler, kister (som inneholdt riddergreier og hesteutstyr til oppvisningen). Kurver, kister og bokser gjør nå en gang sitt til at det blir koselig.

Vi hadde med hjemmelaget ripssaft, og fant frem noen plastvinglass som lå igjen fra bryllupet. Kjekt å ha uthus, og manglende evne til å kaste noe som kan komme til nytte senere.

Ingvild stekte ihop bacon, sopp og løk og ellers det hun fant i kjøleskapet, og tok med. Termos med te og kaffevann, nøtter og annet godt.

Når man har strevd med å lage saft og plukket epler, slaktet og syltet, er det jo ekstra stas å ta det frem i en fin og koselig setting.

Så får vi liksom satt litt ekstra pris på det vi har laget igjennom hele året!

Rent vann på colaflaske bryter stilen akkurat passe til at vi slipper å falle i perfeksjonsfella. Her er vi ikke fanatiske, men liker å kose oss uten alt for mye styr.

Deilig hjemmebakt brød kommer ekstra godt til rette i en kurv, beskyttet av rene kjøkkenhåndklær. Plast får bare brødet til å smake gjær og bli bløt i skorpa.

Vi kunne ha pakket en vanlig matpakke, men det hadde nesten blitt mer arbeide. Ved å bare plukke med oss det vi hadde, og servere koldtbord på en av kistene, følte vi oss nesten litt kongelige der vi satt. Og skal man først ut og slite litt, skal man føle seg litt kongelig mens man venter.

De kuleste gjerdene jeg har sett på min vei.

Jeg reiser mye i mitt arbeid som ridelærer. Da kommer jeg stadig vekk over flotte gjerder som folk har laget med det materialet de har til rådighet. Sånt har jeg sansen for. Tenk å kunne lage vakre gjerder med bare naturmaterialer!

Her er et flott hestegjerde fra Middelaldercenteret i Danmark.

Gjerdet til venstre er laget av hele stokker som er splittet. Det gjør tverrliggerne sterke og smidige, men de blir ikke helt rette og jevne. Allikevel blir resultatet pent, fordi avstanden mellom stolpene er jevn, og høyden er lik hele veien. Som min svigersønn Luke sier:" It looks intentional."

Får man det til å se ut som om man har gjort det med vilje, er mye gjort. Legg merke til at tverrliggerne er ført igjennom hull i stolpene.

I det hele tatt er det mulig å bruke alt fra tømmerstokker til drivgods, så lenge man klarer å få til en eller annen form for regularitet i designet. Selv har jeg engang satt opp et helt villa-stakittgjerde og malt det hvitt og pent, for ganske snart å oppdage at det var kommet bittesmå ujevnheter som gjorde at gjerdet allikevel ikke ble så pent. For det var så tydelig at meningen var at det skulle være snorrett. Og da skal det lite til for at man skal oppdage at man har mislykkes med sin jakt på perfeksjon.

Stakittgjerde fra Middelaldercenteret

Tar man imidlertid en haug med mer eller mindre like brede planker, skjærer dem av i enden med litt forskjellig vinkel, stiller dem opp nesten jevnt ved siden av hverandre og kaller det et gjerde, ser det plutselig "intentional" ut, og vi kan kose oss om sommeren, uten å tenke på at vi skal justere gjerdet eller male det. For det er penest når det er naturgrått. Lar vi det tørke godt og passer på at det ikke står nedpå jorda, holder det ganske lenge også.

Vil man ha det litt mer ordentlig og ryddig, kan man gjøre det slik som den flotte rundpaddocken som en familiefar på Voss laget for sin kones hestehold. Jeg overnattet hos denne familien, og stjal med meg noen bilder av gjerdet. Her har de brukt tynningsvirke fra egen skog, og siden tømmerstokkene er jevntykke, blir inntrykket veldig pent.

Her har de satt ned doble stolper, en på hver side av gjerdet, som gjør det mer stabilt, noe som er nødvendig når en bruker såpass tunge og solide materialer. Det skal også tåle at en hest står på innsiden og presser kroppen mot gjerdet, derfor må man være ekstra nøye med dimensjonene når en skal gjerde inn dyr uten strøm. Strømmen i seg selv gjør at dyrene frykter gjerdet, og ikke lener seg på det. Har man ikke strømtråd på gjerdet, vil dyrene ganske snart lære seg å presse på gjerdet slik at det kan falle ned om det ikke er svært solid og aldri gir etter så mye som en millimeter.

Skal man derimot gjerde inn mindre dyr, som høner eller sauer, trenger man ofte tettere gjerder, som ikke nødvendigvis er så tykke og solide.

Jeg har stor sans for flettverksgjerder, for da kan man også få brukt ris og kvist som man uansett har liggende etter opprydning i småskogen eller når man har klippet hekken.

Et annerledes og pent mønster!

Og her til slutt ser vi gjerdet rundt kjøkkenhagen på Eriksbråten, som er laget av ungskudd av gran, som ble til overs da vi tynnet ut av en skog som hadde stått og grodd uten tilsyn og tynning for lenge. Da var det jo kjekt at de tynne stammene kunne brukes til noe!