torsdag 31. desember 2015

Selvberging. Kan vi lage all maten vår selv?

I vinter har vi fått til noe jeg ikke trodde gikk an. Vi har vært delvis selvberget med mat til og med jul, og vi har fremdeles masse mat i fryser, kjeller og stabbur. Vi har sau, gris og høner, og de gir oss mer kjøtt enn vi klarer å spise, men vi har også klart å holde oss selvforsynte med grønnsaker.

Dette er overraskende. Jeg er ufør, så jeg klarer slett ikke å holde en stor kjøkkenhage prydelig og luket slik man tradisjonelt "skal". Men allikevel har den flommet over av digre brokkoli, vintersquash, grønnkål og mye annet. Mange har ønsket å vite litt mer om hvordan jeg klarer dette, og det gjør at jeg skal forsøke å skrive litt om hvordan jeg gjør det, kanskje til inspirasjon for andre.

At jeg klarer det, men min skrale arbeidskapasitet, kan bety at du kan få det til også, selv om du har full jobb.

Bud en: Indrestyring.

Det første man må holde klart for seg når man skal få til å dyrke noe, er at det ikke nytter å forsøke å kjøre et pliktløp. Det er ingen vits i å legge opp til en måte å piske deg selv til å luke og grave, da kommer du til å gå lei raskt, og få avsmak for dyrkingen.

Man skal ikke dyrke noe om man ikke har lyst. Vi har i våre dager god tilgang på rimelig og sunn mat i butikken, og ingen trenger å tvinge seg selv til å jobbe i kjøkkenhagen. Derfor er det viktig å finne noe man selv har lyst til å gjøre. Da er sjansen for å lykkes stor.

Her kommer noen ideer til hvorfor du kan ende opp med å like å dyrke:

1. Å jobbe i hagen er god avkobling fra en stressende jobb eller annen hverdag. Du kan med god samvittighet si: "Jeg jobber litt i hagen, jeg", og alle nikker respektfullt og holder seg unna, sånn i tilfelle du skulle komme på å be dem hjelpe til. Det vil du jo ikke, du vil være alene og koble av.

2. Det er skikkelig god trening, om du bare gjør det riktig. Det er også helt i orden å arbeide i langsomt tempo, det vil si at du få tid til å gjøre oppgavene fysisk korrekt, slik at du ikke får vondt i ryggen, men heller blir støl på det rette stedene, og får sprettrumpe og mageruter til neste år. Eller sånn som jeg; du får bedre helse og mindre vondt i kroppen, sånn at du får det godt og kan leve lenge i landet.

3. Det finnes massevis av lure måter å legge arbeidet opp på, slik at du slipper de verste takene. Særlig gjentatt luking i evigheter kan ta på en stakkars tålmodighet. Da kan jorddekking, samplanting, permakultur og andre tiltak gjøre det hele mye lettere.

4. Hvis man har mange forskjellige sorter grønnsaker, som modnes til forskjellig tid, får man hele tiden mulighet til å høste, det vil si å se resultater av arbeidet. Legg det opp slik at du stadig får belønning for strevet. Det er ingenting som gir mer motivasjon enn å kunne håve inn digre brokkoli eller knipper med reddik og salat tidlig i sesongen. Krydderurter kan man kjøpe ferdig, og sette ut i hagen. De sprer seg og gir avling med en gang. Så kommer du raskt i gang og føler at det nytter.

5. Planlegg det hele allerede nå i vinter. Sett deg inn i kravene til de forskjellige grønnsakene, tenk over hvor mye plass de vil ta, om de skal ha mye lys, gjødsel, vann, osv. Dette finner du ut av ved å slå opp i bøker, på internett eller på frøpakkene, om du allerede har kjøpt frø. Det er vanlig å få litt dilla og kjøpe for mange frøpakker. Ikke bli flau, vi gjør det alle sammen. Du bare sparer de pakkene du ikke rekker å så til neste år. Legg dem i kjøleskapet eller fryseren, så holder de i mange år.

6. Det er lurt å begynne forsiktig, med noen få, lettvinne sorter. Etterhvert som du lærer deg teknikker og begynner å like det hele, kan du utvide.


Hva er det lurt å begynne med?

Jeg får stadig spørsmål om hvilke sorter eller arter det er lettest å begynne med. Jeg skal liste opp noen her, og så skal vi se om jeg får til å skrive litt om de forskjellige i senere blogger.

1. Poteter.
Du verden, så tilfredsstillende det er å dyrke poteter. Du får lett stor avling, og det er forholdsvis lite arbeid med setting og luking. Dessuten er det nesten hysterisk morsomt å høste poteter, om du ikke er tvunget med på profesjonell høst av uendelige potetåkre, slik som ungene måtte i høstferien før. Ta med ungene på skattejakt i potetåkeren og ha det moro! De kommer nok også til å sette pris på egen åker med tiden, om du lar det få være gøy å høste.



2. Plukksalat.
Liker du salat, er dette takknemlige greier. Du sår, passer på å vanne og luke litt i begynnelsen, og så har du en frodig tugge av hissig voksende salatblader som du kan plukke av hele sesongen. Jeg har nesten alltid alt for mye og klarer ikke å spise opp halvparten. Dessuten er salatfrøbladene så tydelig annerledes enn ugresset at det er både lett og moro å luke. Ettersom salaten vokser seg stor, holder den ugresset på avstand selv.

3. Krydderurter
Velg gjerne urter du kjøper ferdig eller så selv. Det lønner seg å kjøpe ferdige på hagesenter, de er gjerne ferdig herdet, så slipper de å bli deprimerte etter å brå-komme fra drivhus til friskluft. Persille, gressløk, salvie og mynte er lettest, synes jeg. Men ikke vær redd for å forsøke det du har lyst på. Det er bare ved å forsøke selv en lærer.



4. Grønnkål
Kjempelett å dyrke, trenger bare litt luking og godt med gjødsel. Får nesten ikke angrep fra skadeinsekter. Kan høstes hele høsten og hele vinteren, den tåler frost. Dessuten er den veldig sunn og stapp full av antioksidanter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar