onsdag 4. desember 2013

Tomater er lette å dyrke og gir masse avling!

Mange tror at tomater er bare for sydligere strøk. Det stemmer ikke. Mange sorter klarer seg til og med helt fint på friland her i Hedmark, hvor det er forholdsvis kort vekstsesong. Men det er også ofte ganske varmt om sommeren, så vi tar det kanskje litt igjen. Og siden tomater er ettårige planter som må sås på ny hvert år, har det jo ingenting å si at det blir tredve blå om vinteren. Da ligger nemlig tomatfrøene våre trygt og tørt i kjøleskapet og venter på at det skal bli vår.

I mars omtrent begynner jeg å så. Det er alltid fryktelig vanskelig å vente, for på den tiden pleier jeg å være så ivrig på å sette våren i gang at jeg ikke bryr meg om det jeg egentlig vet: At tomatene kommer til å gå helt i stå om de blir sådd for tidlig. Mars pleier å være passe her. Da rekker de å bli skikkelig store før jeg planter ut etter 17. mai.

Først sår jeg i potter inne. Jeg bruker brukte yoghurtbeger eller andre plastbeger. Når de skal stå i vinduskarmen, lager jeg ikke hull i bunnen (fy-fy i gartnerkretser), men passer på å vanne akkurat passe. Det gjør at det ikke så lett renner vann over alt, men det gir mindre luftsirkulasjon til røttene, så vær obs.

Så fort de små frøplantene begynner å få ekte blad, prikler jeg dem ut i hver sin potte. Jeg bruker såjord til å så i, men vanlig plantejord når jeg potter om. Jord kjøper jeg gjerne på Felleskjøpet, der har de ordentlige varer. God jord og god gjødsel er viktig for å få god vekst.

Når jeg planter ut, er gjerne plantene som på bildet til høyre. De skal være lubne og grønne. Har de blitt lange og gule, har de fått for mye varme og for lite lys. Har du lite lys, er det bedre at de stør litt kjøligere, så blir de ikke så lange.

Når jeg er helt sikker på at det er slutt på nattefrosten, planter jeg ut. Gjerne mot en solvegg, som på bildet. Husk å vanne når det er tørt, og gi gjerne masse kompost som du kan legge oppå jorda rundt plantene. Så blir det også mindre ugress.

Plantene trenger oppbinding. Jeg fester gjerne en hyssing på en spiker på veggen over, og binder den andre enden løst rundt stilken. Så vikler jeg hyssingen rundt planten, og ettersom den vokser, vikler jeg bare hyssingen rundt de nye skuddene, så den får støtte hele veien. Det går også å la dem krype bortover, men da blir de vanskeligere å få dem modne, og de får lettere råteskader. I begynnelsen av sommeren kan det virke som om det ikke kommer noen tomater, men fortsett bare tålmodig med å vanne og binde opp. Jeg kniper ikke av sideskudd, slik man blir anbefalt. Det har jeg ikke tid til. Det går helt fint allikevel. I august og september kan du begynne å bære inn bøtter med tomater.

Her har Torunn hentet inn masse kirsebærtomater og noen andre store tomater fra "drivhuset", som bare er et treskjelett som vi kan kle med plast om sommeren, men som vi ikke kledde i det hele tatt i fjor. Og det ble masse tomater. Bøttevis!

Vi dyrker mest kirsebærtomater, og vi har en variant som vi har tatt frø av her i mange år. Så med krysninger med andre sorter vi har hatt, kan vi kanskje si at vi har en egen Eriksbråtenvariant. Den er ihvertfall herdig og villig, og gir massevis av gode og søte tomater.

Har du ikke egne frø, finnes det mange frøkataloger og nettbutikker som selger et utall av sorter for alle forhold. Det er mye mer å velge mellom enn i butikken.

Dyrker man noen planter i potte også ute, kan man ta hele potten inn når frosten truer, og fortsette med å dyrke dem frem inne. Da kan man få mange av de grønne tomatene til å bli modne også etter at frosten har kommet.

Det ble faktisk så mye tomater i år at vi lagde chutney og ketchup. Chutneyen lagde vi av grønne tomater, altså de som ikke hadde rukket å bli modne. Da bare hakket vi dem opp i food processoren sammen med litt løk og krydder. Vi eksperimenterte med forskjellig krydder, også noen forskjellige curryblandinger. Noen ble så sterke at den ble kalt Dragechutney.

Som konservering hadde vi i vinsyre og litt sukker. Kjekk ingrediens å ha oppi vinterens gryteretter. Rettene blir ofte helt grønne, men de smaker godt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar