Frosne vannkar og hugge juletre i egen skog.

Det er blitt desember. Det er noen ganger hvitt ute. Kaldt er det også, og mørkt. Det gir helt egne utfordringer for en hestebonde som har valgt å ha hestene på utegang, og ikke har råd til automatiske fasiliteter.

På den annen side, det er noe helt livsessensielt i det å utforske naturen i alt som er vanskelig. Hvorfor er det vanskelig? Som regel bare fordi vi ikke har giddet å finne ut av hvordan det må gjøres. Vi har jo muligheten til å kjøpe en duppedings som gjør det for oss. Og vi mister noe i prosessen. For der ingeniøren som har funnet opp duppedingsen har utfordret naturen, gir vi opp og overlater jobben til ham. Vi feiger ut, og griper den lettvinte løsningen med begge hender. Slik at vi kan ligge litt lenger på sofaen.

Hvorfor insisterer jeg på å bruke en manuell kaffekvern og ikke kjøpe en elektrisk? Joda, jeg har hverken råd eller plass til for mange elektriske spesialapparater til kjøkkenet, men jeg liker å stå noen minutter om morgenen og fundere på hvordan jeg kan bruke magemusklene mer stabiliserende for at kverningen skal gå uten grugg i maskineriet. Jeg tror jeg blir flinkere av det. Ikke bare til å male kaffe, men til å leve. Til å gå og ri. Og så tar det allikevel ikke mange flere minutter.

Vi vanner også med vanlig hageslange midt på vinteren. Selv i tredve blå går det fint an. Det er ikke slangen som fryser, det er vannet inni den. Så om det ikke er vann i slangen, fryser den ikke. På bildet ser vi is utenpå den, men inni er det helt tomt. Siden vi også har frostfri utkasterkran fra FM Mattson, kan vi hente ut vann til slangen hele tiden.

Riktignok er krana vår litt sliten, fordi denne typen kran ikke skal skrus for hardt til, da vil den etterhvert bli mindre frostsikker. Sånt er ikke så lett å administrere her hos oss, hvor det er så mange som bruker krana. Dessuten er vinduet ved krana dårlig isolert. Da kan det hende at vi møter frossen kran om vintermorgnene. Det fikser vi ofte med en bøtte varmt vann, som vi bare heller langsomt over krana. Da tar det ikke lang tid før den spytter vann igjen.

Frosne vannbøtter hos hestene er også lett å fikse. Man bare snur dem opp ned og heller en bøtte varmt vann sakte over dem. Snart hører man det knirke og sukke i isen, og vips er hele klumpen med is ute. Hestene har fri tilgang på grovfôr, og magen full av varmende gjæringsprosesser, så de liker godt å drikke kaldt vann. Dessuten er det faktisk vist at varmt vann fryser fortere enn kaldt, så ikke gå i fella og bruk opp varmtvannet til hestene. (Hvis du ikke tror meg, google varmt vann, frysing og kovalente bindinger)

Tømming av slangen kan kanskje ta litt tankevirksomhet å finne ut av, men det er hverken arbeidssomt eller komplisert. Man bare deler slangen i håndterbare deler med skjøtestykker. (Klikkbare) Så legger man dem i nedoverbakke alle sammen, og passer på at det ikke er noen bretter på slangene. Deretter tar man raskt en og en slange fra oversiden og kveiler dem sammen. Pass på å løfte slangen opp fra bakken slik at det blir kraftig helning  mot den bakken de ligger i, og arbeid langsomt, slik at vannet rekker å renne ut. Rist godt på endestykkene, slik at det ikke henger igjen dråper.

Til slutt tester du om slangen er tom ved å blåse igjennom den. Gjenta for alle delene av slangen. Kveil pent opp på bakken eller på trommel. Så er det bare å bruke slangen igjen neste dag, uten tining eller irritasjon.

Men nå er det snart jul.

Der ute står grantrærne og venter. Når man dyrker frittgående juletrær, har man gode dager. Man går og kikker på dem om sommeren, når man allikevel skal ut og hente hester, og planlegger hvilket som skal få æren av å bli årets tre.

Siden vi aldri får tid til å tynne, blir det mer arbeid med å finne et tre som ikke er skjevt eller uten grener på den siden hvor det har stått for nære andre trær.

I fjor valgte vi toppen av treet til venstre på bildet. Toppen var kjempefin. Resten av treet vil bli ødelagt. Men dette er uansett på beitet til hestene, og vi skal ikke ha for mange voksne trær der allikevel. Så treet ble ofret.

Vi pleier å pynte til jul på lille julaften. Resten av desember, og en god del av november, brukes til å gjøre hyggelige forberedelser i ro og mak. Så en vinterdag i desember går vi ut for å hente årets tre, som så får stå klar og ved trappa til dagen før dagen. I fjor var Pelle og Luke borte da vi skulle hente tre, og Tore fikk æren av å hugge tre. Ikke at Henrikke og jeg ikke kan svinge en øks, men det er nå hyggelig å få hjelp til tunge tak.

Vi tok buesaga, siden treet skulle kuttes høyt oppe. Her faller skjønnheten!

Torunn og Tore trekker treet til gards, mens Sverre venter utålmodig. Det ble et veldig fint tre.

Nå skal vi snart ut og velge oss ut årets tre. Men først skal vi gjøre masse annen koselig forberedelse.

Vi koser oss i adventstiden, og passer på at det ikke blir for mye jul før lille julaften, ellers blir vi bare lei jula før den har begynt. Men forberedelsene er minst like koselige!