Bier redder verden. Og de lager honning til oss!

Nå skal jeg skrive om noe jeg ikke har gjort ennå, men har alvorlige planer om: Jeg vil holde bier. Og jeg har anskaffet meg bikuber, jeg skal bare skaffe meg noen bifolk først.

Bier går en ikke bare på butikken og kjøper, eller kjøper av noen via nettet og leier hjem i grime.

Dessuten har det vært smittsom biesykdom her i kommunen forholdsvis nylig, og da er det strenge restriksjoner på innføring av nye bier og flytting av bifolk.

Så i mellomtiden planlegger jeg og gjør ting klart. Først og fremst fikk jeg tak i bikuber. Ingvild fant en haug kuber og tilbehør på finn, som skulle gis bort. De hadde stått på en låve siden syttitallet, og var i veldig bra stand. Det fine med kuber som har vært så lenge ute av bruk, er at det ikke er så stor sjanse for at det henger sykdom ved dem lenger.

Det er visse standarder for bikuber, slik at man kan sette sammen deler fra forskjellige leverandører uten problem. Disse ser ut til å være i riktig standard. Men først litt om fordelene ved bier og hvorfor jeg vil ha dem.

1. Vi vet at bier og humler dør i alt for stor grad i verden, og at bier og humler er livsnødvendig for å befrukte svært mange av de plantene vi spiser frukten av. Har man bier, og i tillegg legger til rette for humlene (som er vårt klimas naturlige bier), gjør man et viktig innsats for miljøet og kloden.
2. Biene befrukter epler, bringebær, blåbær og svært mange av nytteplantene jeg vil ha frukten eller frøene fra. Jo mer bier, dess mer frukt og bær. Enkelt regnestykke.
3. De lager honning! Nam! Sukker er jo ikke noe sunt for oss, men honning skal ihvertfall ha noen sunne bieffekter (hehe), så litt honning i maten istedet for sukker tenker jeg trekker ihvertfall ørlite grann i riktig retning. Honning skal være antiseptisk og kanskje litt antibiotisk, og det ryktes at det har mange andre mer eller mindre medisinske effekter. Propolis, som er et bieprodukt, skal også det. Ja takk, det vil jeg finne ut mer om.
4. Bier er trivelige dyr med et interessant levesett. Jeg vil vite mer om hvordan de lever og hvordan jeg steller dem. Dessuten lever de sitt liv ganske uavhengig av oss, det er ikke så mye stell de trenger, om en da ikke har veldig mange kuber.

Det finnes mange fine nettsider som forteller mer om hvordan man steller bier. Jeg er så heldig å ha blitt kjent med det lokale birøkterlaget, som har noen medlemmer som skjønner mer enn gjennomstnittlig mye av hvordan biologien i bisamfunnet og naturen omkring fungerer. Det er så mye mer i dette enn hva honningcentralen og de store produsentene gjør og forklarer på sine sider. Som oftest betyr det faktisk at man trenger å gjøre mindre, og stole mer på naturen. Mer om det senere. Men søk på honningcentralen, bybi eller birøkt om du vil lære mer om bisamfunnet. Det er viktig å kunne noe om hvordan biene lever for å kunne holde bier.

På bildet ser vi bikubene mine mens jeg gjorde dem rene. Som regel holder biene det rent og pent i kubene sine, bortsett fra om vinteren, da de ligger i en slags dvale. Da blir det ofte rusk og døde bier i bunnen av kuben. Men disse hadde ligget lenge i opplag, og var fulle av støv, noen døde bier og litt mugg der hvor de hadde vært fuktige.

Kubene består av en isolert kasse i et standardisert mål. Oppi disse kassene setter man et antall rammer hvor man har festet bivoksplater. Når biene er etablert i en kube, bygger de ut disse rammene slik at det blir fine, sekskantede rom i et honeycomb-mønster. Det er fascinerende å se hvor jevne og fine de blir. På det øverste bildet ser du en utbygd ramme, og hvordan biene sitter på den når de arbeider. Bildet er av døde bier som var i den ene kuben da jeg kjøpte dem. De har antagelig ikke overlevd vinteren fordi de til slutt var for få. Kanskje birøkteren ga opp eller døde, og så var det ingen til å ta over stellet en gang i tiden.

Bivoksen lager biene selv, og jo mer bivoks de lager, dess mindre honning får de overskudd til å lage. Så jo mer vi kan gjenbruke bivoksen og tavlene, dess bedre er det. Derfor er disse moderne kubene hvor man bare tar ut rammene og slynger ut honningen i en spesiell slynge, en veldig stor landevinning i forhold til gamle dagers halmkuber. Da måtte kuben og kakene ødelegges for hver gang man høstet honning.

Her ser vi bedre hvordan alle rammene sitter i kassa. Jo tettere rammene sitter, dess varmere og triveligere synes biene at det blir. Kassene setter man oppå hverandre ettersom hvor stort bifolket er, og hvor mye honning de produserer. Man har gjerne en kasse hvor dronningen bor, og produserer nye bier, og flere kasser hvor biene kan lagre honning. Disse kassene kaller birøkterne for "skattekasser". Det er ikke noen forskjell på utstyret for kassene for dronningen og skattekasser. Biene bor og lagrer honning i samme typen rammer. De lager de rommene de trenger selv, til dronninglarver eller dronelarver. Men det kan du lese om andre steder på nettet. Der fins det også mange fine bilder.

Noen tips jeg har lært meg i tillegg om biebiologi:

1. Ikke flytt på kubene om du ikke må. Mange proffe birøktere flytter kubene langt til skogs om sommeren, for at de skal få mest mulig nektar å trekke på. Men om vi flytter biene, blir de stresset, trenger lang tid på å reorientere seg (gjerne tre uker) og i den tiden produserer de mindre honning. Forsøk har vist at dette stresset oppstår om man bare flytter kuben noen centimeter. Så la dem stå i fred.
2. Stress biene minst mulig, også når du skal stelle dem. Lær biene å kjenne og jobb med dem istedet for mot dem. Akkurat som med andre dyr, aksepterer biene deg om du forstår deres måte å være på. Dermed kan du unngå å bruke så mye røyk og andre virkemidler for å gjøre biene sløve når du steller dem. Alt slikt stresser biene og gjør dem mer utsatt for sykdom.
3. Sørg for at kubene er godt isolert om vinteren, men pass på ventilasjonen. Noen tar kubene inn i kjelleren om vinteren, om den er frostfri, men kjølig og ventilert. Pass da på å sette dem på nøyaktig samme sted igjen om våren.

Og bier er forbløffende lite plagsomme selv om du har dem like i nærheten. Har du kubene i skogkanten eller i den andre enden av hagen, kan det hende at du nesten ikke merker at de er der. Selv om de er mange tusen, trekker de på et område på mangfoldige kvadratkilometer, og da blir det ikke mange gram bie pr kvadratmeter.

Og husk: Ingen sprøytemidler i nærheten! Selv om du bare sprøyter i vær som gjør at biene ikke trekker, viser det seg at midlene blir igjen og tas med til kuben, hvor den gjør stor skade. Det er nå vist at sprøytemidler er en viktig årsak til biedøden i verden. La oss gjøre noe for å motstå denne utviklingen!