Kompost. Bedring av hele biologien i jorda.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan humus og mikrolivet i jorda er med på å holde jorda sunn og frisk og støtter opp rundt nyttevekstenes liv og helse.

Hvis jorda vår er død og uten liv, har vi drept hele den hæren av nyttige organismer som kjemper hvert nanosekund imot skadeinsekter, bakterier, sopp og nematoder som ligger klare for å spre sykdommer og råte. Det ironiske er, at det er den samme typen organismer som hjelper oss i kampen. Naturen streber alltid etter en balanse i alle disse organismene, og når vi ved sprøyting eller stadig fjerning av organisk materiale i jorda utarmer dette mangfoldet, vil vi ødelegge denne fine balansen. Slik blir vi stadig mer avhengige av vår egen inngripen, med sprøytemidler, kunstgjødsel, pløying og luking.

En viktig medisin mot en slik utarming er kompost. Den består av all slags organisk avfall, og betyr at vi blander sammen avfallet og lar det forråtne på en riktig måte, slik at det blir til jord. Egentlig er det feil å kalle resultatet for "jord", fordi teknisk sett er jord det vi finner på bakken. Kompost er kompost, og et jordforbedringsmiddel og gjødsel. Når vi blander kompost i jorda, blir den bedre, sterkere, mer luftig og mer istand til å ta vare på og nære plantene.

I det moderne samfunnet har vi fjernet oss helt fra forståelsen av disse prosessene. Vi synes insekter, forråtnelse og søppel er ekkelt, og betaler andre til å kjøre det vekk. Akkurat som slakt og døende mennesker, vil vi ikke se dem. Det blir for plagsomt. Men om vi skal forstå livet, må vi også akseptere døden. Og gjenfødelsen i jorda.

Døden i denne sammenhengen ligger i matavfallsbøttene på benken vår. Vi har to bøtter med lokk på, en for slikt som ikke er spiselig, og som kan gå rett på den åpne kompostdynga, og en med spiselige saker, som hønene får. Og noen ganger kattene.

Utfordringen med matavfallet er at det ikke skal lukte, og at det ikke skal tiltrekke seg rotter. Disse problemene løser man enkelt ved at man bærer ut avfallet hver dag, og ikke legger spiselig avfall slik at rottene kommer til. Man kan ha lukket varmkompost, eller man kan bruke høner som kompostkvern. Vi har i tillegg katter som bor rundt både kompost og hønsehus, og de er svært effektive i kampen mot rotter og mus.

Når man bærer ut avfallet hver dag, rekker det ikke å bli surt eller muggent. Jo lenger man utsetter å gå ut, dess eklere blir det, dessuten mister det næringsverdi for hønene.

Bøttene skylles i varmt vann evt. skrubbes med såpe etter hver gang, slik at det ikke samler seg bakterier og muggsopp i dem. Slik holder de seg hygieniske allikevel.

Her ser vi hvordan komposten kastes på møkkadynga sammen med hestemøkk, flis, hageavfall og annet uspiselig. Det er mange ting som kan gå i komposten: tørkepapir, teposer, appelsinskall, kaffe, døde blomster, ja, alt som kan råtne og bli til jord. Aske er også fint i komposten, særlig om den inneholder kun aske fra ved, papir og annet rent og naturlig materiale.

Det er viktig å blande omtrent like deler av karbonholdig materiale og nitrogenrikt materiale. Kvister og flis er karbonrikt, urin, gressklipp og matrester er nitrogenrikt.

Prøver du å kompostere bare matavfall blir det helt sikkert bare noe ekkelt klin. Bland det med flis, da lukter det ikke, og det blir fortere til jord. Har du bare flis eller kvister, går det svært sent å bryte ned materialet til jord.

Innimellom kan det lønne seg å snu litt om på komposten. Det gjør vi med traktoren, fordi vi har så stor dynge. For andre kan det betyr å spa om på innholdet i bingen. Orker du ikke å spa om, kan du bare la den stå, det blir jord allikevel, det tar bare lengre tid.

Komposten trenger å være litt fuktig og den trenger luft. Derfor skal den ikke være for kompakt, og den må ikke stå i full sol, om du da ikke vanner den innimellom. Den trenger også en viss varme for å komme igang, men så kan den holde varmen selv langt utover vinteren. Om du har isolert binge, kan den kanskje holde det gående hele vinteren.

Alt som er spiselig går i hønene. Er et råttent eller muggent er det ikke spiselig, og da graver vi det ned i komposten. Kattene tar uansett eventuelle rotter som skulle prøve seg. Og så får kattene mat og noe å ta seg til også.

Hønene gjør matrestene effektivt om til egg og hønsegjødsel. En gang i året kan vi spa ut en blanding av flis og hønsemøkk, som er fin jordforbedring.

Her ser vi et trillebår fullt av ferdig kompost, tatt rett fra møkkahaugen. På overflaten ser haugen helt ut som alltid, med møkk og avfall i en salig blanding.

Men ta ett spatak ned, og du finner dette, etter bare ett år med stille og rolig kompostering. Mark, insekter, sopp og bakterier har gjort sin jobb i det stille. Varmen fra prosessen er kjølnet, og vi kan plukke med oss herlig kompost og blande i jorda. Komposten tar med seg mikrolivet sitt, og smitter det over til jorda, slik at disse organismene kan være med på å kjempe mot skadedyr, gjøre jorda mer luftig, holde på vannet og avgi næringsstoffer sakte og i det tempoet som plantene trenger det. Disse næringsstoffene skylles ikke så lett ut av jorda med regnet, og kommer derfor ikke ut i vassdrag og innsjøer for å forurense.

Alt i alt, en veldig rik avkastning på bare søppel, ikke sant?