Planter til krydder, mat og medisin

Det er en stor luksus å kunne rusle ut i kjøkkenhagen for å hente gressløk eller andre urter til matlagingen.

Når jeg er i det flinke hjørnet, husker jeg også på å plukke inn ekstra urter til lagring en dag det er sol, og før de blomstrer. Ta kan jeg bunte dem sammen og henge dem til tørk, slik at jeg kan ha dem på krukker og bruke av dem igjennom hele vinteren.

Mange urter får også sterkere smak av å tørkes. I det hele tatt er det så mye å si om bruk, dyrking og oppbevaring av urter at jeg ikke kan få skrevet så veldig mye her. Men får du lyst, etter å ha lest denne bloggen, anbefaler jeg denne linken: http://www.rolv.no/ På den linken finner du nesten hva det skal være som omhandler urter. Den er skrevet og drevet av en botaniker som er spesialist på urter og bruken av dem, men det står ikke så mye om hvordan man dyrker dem. Så det kan jo jeg skrive litt om.

Jeg har skrevet før om hvordan det hos oss ikke er så mye tid og krefter til å luke. Det finnes ikke rette bed og svart, renluket jord hos oss. Om det gjør, blir det ikke lenge av gangen. Så dermed må vi klare oss med andre metoder.

Jeg har havnet på at jeg lar naturen holde på med sitt, og så lærer jeg meg plantene å kjenne. Så det blir som å gå på sopptur eller bærplukking i egen hage. Her kan vi skimte noen unge kvannplanter midt i alt ugresset.

Her ser vi rabarbra, med de store hvite blomsterstandene, og vaid, med litt mindre, gule blomstervifter. Vaid er en fargeurt som gir blå tekstilfarge. Den er toårig, det vil si at den vokser frem fra frø ett år, og lager en bladrosett, overvintrer til neste år, hvor den blomstrer, setter frø og dør. Vaid er lett å dyrke fra frø, og her hos oss trives den godt og sprer seg på egen hånd. Jeg høster også masse frø hver høst, som jeg samler i oppbevarer tørt og kjølig i kjøleskapet. Som vi ser på bildet, liker nesten alle urter seg i full sol.

Hvis man skal ha fullt utbytte av rabarbraen, bør man klippe av blomsterstiltene slik at den ikke går i frø. Men det har vi ikke tid til å gjøre hele tiden, for de vokser fort ut igjen, så vi har heller flere planter, så ordner det seg med utbyttet allikevel.

A propos utbytte. Her ser vi et par fletter med sjalottløk som Henrikke har flettet fra løk vi har dyrket. Sjalottløk er veldig enkelt å dyrke. Man bare kjøper setteløk på et hagesenter, setter løken i bakken og venter. Etter noen måneder har den ene løken blitt til et stort knippe løk, som kan deles fra hverandre og høstes. Sparer du noen av løkene i fletta, kan du bruke dem som setteløk neste år. De holder seg fint i en flette på veggen i romtemperatur.

Erter kan vel ikke kalles urter, men vi dyrker dem nå sammen med urtene. Margerter er enkle å dyrke og skaffer seg, som alle i erteblomstfamilien, sin egen nitrogen. De må bindes opp, men det gjør du bare en gang for alle i løpet av sesongen. De er flinke til å klatre selv.

Sørg for litt luking i begynnelsen, inntil erteplantene har fått et forskudd på ugresset. Det kan lønne seg å ta et røsk innimellom også, det blir mer avling om ugresset hoder seg borte.

Det er veldig moro med egne erter. Dyrker du sukkererter også, får du erter i salaten og kan ha noe å høste hele sesongen.

Her ser vi blomster av svartrot, eller skorsonner-rot som den også kalles. Den er toårig, og har en litt skjør, lang, svart rot som smaker som asparges når den kokes.

Vi dyrker den jevnlig, for den trives her, og setter frø. Den trenger litt luking i begynnelsen mens den etablerer seg første året. Ellers er den en livlig og sterk plante, som klarer seg godt selv.

Alle som skal brygge øl og har lyst til å gjøre det skikkelig, burde dyrke humle. Det er i tillegg en morsom plante, som klatrer og kan bli over tre meter høy, om den bindes skikkelig opp.

Den trenger å få lov til å komme høyt opp, så den får lys og luft, og den trenger godt med jord og gjødsel, men får den det, trenger den lite stell. Den er flerårig.

Det er blomstene til humleplanten vi bruker til ølbrygging. Pass på å ha nok planter, sånn at du har en viss mengde hunnplanter, det er bare de som har blomster.

En plante vi dyrker alt for lite, er kvann. (Angelica archangelica) Den vokser vilt i Norge og har vært dyrket her minst siden vikingtiden.

Det er stilkene og bladene som brukes, og de er fulle av c-vitaminer og annet sunt. De smaker ikke umiddelbart veldig godt, men vi vet fra sagaen at de ble spist som godteri. Jeg lurer på om de kan kandiseres, og driver og funderer på hvordan den kan brukes.

Kvann er uhorvelig lett å dyrke, og hvis man ikke passer på, sprer den seg veldig lett. Den liker også litt fuktig mark, men hos oss trives den over alt. Lett å så fra frø. Og jeg har mange, den får enorme frøstander.

Oregano høres veldig italiensk og eksotisk ut, men på norsk heter den egentlig bergmynte og vokser vilt.

Har du oregano i hagen, er sjansen stor for at du snart har den over alt. Men den er lett å luke bort om den er for ivrig, og det du luker bort, kan du jo tørke og ha til vinteren.

Lett å så og lett å dyrke om den bare får litt sol.

Høst den helst før den får blomster, da smaker den sterkest.

På dette bildet ser vi en blomsterstand fra en gulrot og i bakgrunnen en grønn stilk/blad fra en luftløk.

Gulrot er toårig, og frøene kommer først andre året. Jeg forsøkte meg flere år med å spare på noen røtter i jorda og få frem egne frø. Det gikk helt fint. Det er moro å lage seg sin egen varietet som passer til klima og jordsmonn som en har på stedet. De som ikke passer, vil man mislykkes med, og de som overlever er de som passer best.

Luftløk er en morsom plante hvor det kommer små løker øverst på bladet/stilken. Disse kan du sette i jorda og slik formerer den seg. Luftløk er det vanskelig å få kjøpt i butikkene, en får gjerne avleggere av andre.

Jordskokk er en superplante for alle som ikke orker å luke. Den bli to meter høy og dekker jorda med tett i tett med stengler. Den er i slekt med solsikkene og får blomster som ligner på små solsikker.

Det er knollene til jordskokken vi spiser, og den kan brukes litt som potet og litt som bare seg selv. Den sprer seg svært lett og det eneste du trenger, er å kjøpe noen og putte dem i jorda. De liker god, næringsrik jord og gjerne litt dyp jord.

De er flerårige, men det kan lønne seg å spa dem opp og flytte dem til et nytt sted innimellom. Så får de ny jord å meske seg med. Eller legg på en tjukt lag med kompost innimellom.

Her har vi en isop. Den oppfører seg omtrent som en herdig lavendel. Jeg har ikke helt funnet ut hva jeg kan bruke den til i matlagingen ennå, men den er så fin og lett å dyrke at jeg liker den allikevel.

Flerårig liten busk-søting, dette.

Denne planten er fargereseda. Den brukes til å farge tekstil gult. Jeg dyrker mange fargeurter, og kommer til å lære meg mer om plantefarging etterhvert. Inntil videre dyrker jeg fargeurter, lærer meg om dem og bygger opp et lager av både levende og tørkede urter.

Denne er toårig, så jeg må stadig sørge for fornying ved hjelp av frø. Den klarer det ofte helt på egen hånd.

Poteter er noe av det letteste du kan dyrke. Om du bare hjelper dem litt med luking i begynnelsen, holder de veldig godt stand mot ugresset.

Grav en liten grøft, putt settepotetene i, og rak jorda over, slik at det blir en liten voll over grøfta med poteter. Pass på å hyppe mere jord rundt plantene etterhvert som de vokser, da blir det mere poteter nedi der. Potetene må ikke komme opp i lyset, da blir de grønne og giftige. Ikke farlig giftig, men ikke bra for magen. Er de gule eller røde, sånn som de skal, er de gode og sunne.

Bruker du settepoteter fra matbutikken, kan du risikere å smitte jorda med potetsykdommer som kan gjøre jorda uegnet for potetdyrking i årevis. Derfor kan det lønne seg å kjøpe kontrollerte settepoteter i hagesenter. Ellers tenker jeg at jeg bruker potetskrell fra kjøpepoteter i komposten, så den risken er jo der allerede.

Dette er Mariatistel, og frøene fra denne planten skal ha en hel masse sunne virkninger. Slå opp på urtekilden og les mer om den. Foreløpig dyrker jeg den fordi den er morsom og pen. Og fordi jeg tenker at jeg skal få til det med den medisinske virkningen etterhvert.

Planten er ettårig, og man må så den på nytt hvert år. Men den er ganske flink til å slåss for seg, og den har så spesielle blader at du kjenner den igjen. Plukk av blomstene når de er visne, ta dem inn og plukk av frøene. Det er en stikkete affære, men du lærer deg teknikken etterhvert.

Her ser vi bondebønner til høyre og anthemis tinctoria til venstre. Jeg kan ikke det norske navnet.

Bondebønner er superlett å dyrke, de trenger ikke oppbinding eller gjødsling (erteblomstfamilien husker du) og de får bønner med nesten like mye protein som soya. Lagre noen bønner tørket i kjøleskapet og så neste år.

Anthemis er en fargeplante som gir gule farger, og den er i tillegg en pen prestekrageformet blomst som liver opp i hagen. Veldig lett å så og stelle. Flerårig.

Her ser vi mere Anthemis, sammen med Valurt, med blå blomster.

Valurt er en ekstremt anvendelig plante til helbredelse av sår og skader. Les mer på urtekilden. Den er også ekstremt lett å dyrke, både ved å ta avlegger av en rot eller bare så.

Her ser vi mer valurt (lilla blomster) og agurkurt (Borago) med lysere klarblå blomster. Jeg lar dem bare blande seg som de vil selv. Alle disse klarer fint å slåss for seg selv.

Agurkurt smaker agurk av alle deler, og er fin i salater. Særlig de blå blomstene er morsomme i salat og i isbiter.

Her ser vi en rad med kålplanter. Særlg grønnkål er svært lett å dyrke og motstandsdyktig mot gnagende insekter, noe ikke alle andre kålarter er. Grønnkål holder seg langt inn i frosten, og er god i all slags gryter og til alt der hvor man ellers bruker kål. Den er svært næringsrik også.

Vi ser også her hvordan vi bruker kompost fra møkkadynga til å gjødsle og dekke jorda mot ugress på en gang.

Sånn! Det var bare noen få eksempler på hva vi har i hagen, og på hvordan man kan dyrke nyttige saker uten alt for mye arbeid. Kanskje du fikk noen ideer til sommerens vekster?