Brygge øl!

Det er mange måter å begynne å brygge øl på. Jeg har valgt å begynne med slike nybegynnersett som finnes å få kjøpt, hvor alt du trenger finnes i pakken, og du ikke trenger masse spesialutstyr for å lykkes.

Min tanke er at etterhvert som jeg blir flink til å brygge med de enkle settene, kan jeg avansere videre og lage mine egne varianter, og bruke spesialblandinger av malt og humle, og eksperimentere med gjærtypene.

Men enn så lenge bruker jeg altså ferdige sett. De inneholder gjerne en eller to bokser med maltekstrakt med humle i, og en pose tørrgjær. Maltekstrakten er en seig sirup som en gjerne må varme litt opp for å få ut av boksen, og man skal ha det hele opp i et bryggekar, tilsette lunkent vann og gjær, legge på lokk med vannlås, og så skal det stå og gjære i en ukes tid, inntil den verste boblingen er over. Nøyaktig oppskrift får du med i pakken.

Når man brygger øl, er det svært viktig å gjøre alt godt rent. Bruk ikke såpe, for da vil ikke ølet skumme godt i glassene. Bruk heller krystallsoda eller annet spesialvaskemiddel som du får kjøpt i bryggebutikker. (Det fins flere på nettet.) Flaskene blir greit rene om du legger dem i bløt i krystallsoda en stund og så rister dem med vaskevannet i, heller ut og så skyller to eller tre ganger. Bruk flaskekost om noe sitter fast. Husk dessuten å skylle flaskene etter bruk så blir de lettere å ta igjen. Ellers er det lurt å spare på brukte øl, brus- og vinflasker. Champagneflasker er spesielt godt egnet til kullsyreholdige drikker, som øl og sider. Husk å skaffe korker og korkeapparat. Det finnes korkeapparater både for vinkork og ølkapsler. Sjekk at du har kork til riktig type flaske.

Jeg bruker et bryggekar i plast som er spesiallaget for vinlegging og brygging. Det har lokk med hull til gjærlåsen. Da kan jeg sette karet på badet for å gjære uten frykt for hygienen. Gjærlåsen holder tett.

Når det ser ut som om det slutter å boble og ølet har stått i det antallet dager som oppskriften tilsier, kan man helle ølet på flasker. Man kan få kjøpt enkle måleapparater for å sjekke alkoholstyrken i ølet før man tapper det, slik at man er sikker. Det kan jo også være kjekt å vite hvor sterkt det er, slik at man kan advare gjestene.

Bruk hevert, eller gjør som jeg, bruk trakt og litermål. Det er vel så praktisk når man har mange småflasker. Det blir lett mye søl når det lekker litt fra slangen for hver flaske.

Noen oppskrifter sier at man skal helle en halv teskje sukker på hver flaske før man korker. Jeg pleier å ha på sukkeret rett før jeg korker hver flaske, slik at skummet holder seg inni flasken og futten ikke forsvinner før korken kommer på. Kork godt og sett flaskene i romstemperatur i noen dager, før de settes i kald kjeller til modning i noen uker.

Eksakte mål og tider finner du i oppskriften som følger med den enkelte pakken. Eller om du vil prøve deg på mer avanserte oppskrifter, kjøp en bok om brygging. Du får alt du trenger på nettet, det fins flere steder som har stort utvalg. Selv har jeg en lokal europrisbutikk som har ferdigsett, og foreløpig klarer vi oss godt med utvalget de har der.

Skål!

Tolv råd for å holde varmen i huset uten å sløse med strøm.

Når det er kaldt ute, tenker alle at vi som bor i gamle hus må fryse fælt. De er jo så dårlig isolert. Vel, vi fryser ikke. Og vi bruker nesten ikke strøm på oppvarming. Hva er hemmeligheten? Noen tips her:

1. Ha det kaldere inne. 

Jaha? Og jeg skrev akkurat at vi ikke fryser? Nei, vi gjør ikke det. Vi venner oss til den kjøligere temperaturen om vinteren, og så har vi på oss klær. Vi har på bare ullklær, ihvertfall innerst, og tykke ullsokker. Og vi liker det. Når det er mindre forskjell mellom temperaturen ute og inne, blir det mindre varmetap, og vi blir mindre syke, fordi vi ikke opplever så store svingninger i temperaturen. Dessuten blir det ikke så ille å gå ut for å jobbe. Mer om hvordan holde varmen i andre punkter.

2. Spis lavkarbo.

Jevn forbrenning gjør at man holder varmen bedre. Enkelt og greit.

3. Bruk masse pledd og skinnfeller. 

Det er koselig å krype ihop i sofaen med masse ull rundt seg. Når man har på seg for å hvile, blir temperaturen passe når man reiser seg opp for å gjøre noe eller å leke. Det gjør at man ikke blir så slapp, og barna trives veldig med dette.

4. Finn ut hvor det trekker

Gamle hus er ofte helt fint isolert, fordi de har så tykke trevegger. De holder fint på varmen. Det er i sprekkene varmetapet oftest skjer. Gå rundt med hånda og kjenn etter hvor det trekker. Let spesielt rundt vinduskarmene, dørkarmer, alle lister, særlig langs gulvet, også dørstokker inne. Alle sprekker du kan se.

Trekker det ved en list eller gerikt, dra lista forsiktig av med et brekkjern, stapp inn litt isolasjon og sett lista på igjen. Jeg pleier å bruke litt Glava eller Rockwool, men det finnes også spesielle spraybokser for slikt. Selv synes jeg de er noe klin, og dessuten ekspanderer de veldig, slik at de kan lage stort press inne i veggen om man ikke vet hva man gjør.

5. Ha gode vedovner og bruk dem riktig.

Riktig fyring er en kunst. Les boken "Hel ved" av Lars Mytting. Der får du mange gode tips. Lær deg sakene, ikke juks med tennbriketter eller (fy) tennvæske. Alt kan læres, og alle ferdigheter har en læringskurve. Ikke feig ut. Øv.

6. Økonomiser med varmen.

Tenk på alt som faktisk legger igjen varme i huset. Badevannet kan godt stå i en time etter at du er ferdig, og gi fra seg varme i huset før du tapper det ut. Hell ut kokevannet i vasken med propp og vent litt før du tapper ut. Bruk vedovnen til å koke tevann. Brenn avispapir istedet for å kaste det. Om det blir mere aske, blir det fine mineraler i komposten. Tenk over hva du gjør, du trenger ikke å bli fanatisk for det.

7. Tren og vær aktiv.

Har du det litt kaldere, blir du mindre lat. Jeg vet det kan høres asketisk ut, men det kjennes ikke slik når du får snudd på paradigmet. Da kjennes det fryktelig ekkelt og varmt ut når det blir for varmt, og du kjenner at du blir lat og giddesløs av varmen.

8. Ha tykke gardiner og trekk dem for

Når det så allikevel er bekmørkt ute, er det like greit å trekke gardinene for. Og jo tykkere gardiner du har, dess mer isolerer de. Dessuten blir det akkurat passe varmt for blomsterplantene i vinduet.

9. Har du kaldt gulv, legg på tykke, gode tepper. 

Selvsagt kan du etterisolere gulvet, men ikke alle eier eget hus, og noen ganger har man ikke tid eller råd ennå. Men et varmt teppe kan man alltids legge på.

10. Sett bokhyllene langs den kalde ytterveggen.

En full bokhylle isolerer svært bra. Passer du på at den dekker fra gulv til tak, og stopper trekken over og under, har du skaffet huset tjue cm mer isolasjon. Og så har du en koselig og nyttig bokvegg på kjøpet.

11. Ha varmt sengetøy

Bruk skikkelige dundyner, og har du kjæreste, bruk dobbeldyne. Om vinteren er det veldig behagelig med flanellstrekk på sengetøyet og madrassen, fordi den ikke virker så kald mot huden idet du legger deg. Det er ofte de første minuttene som er ille, etter at du har fått varmen under dyna, er det godt og sunt med kaldt soverom. Har du flanell, blir de grøsseminuttene borte.

Andre tips: Lag et varmt sengeteppe eller skinnfell og legg over dyna. Bruk varmeflasker og legg i senga før du legger deg. Du lager en varmeflaske lett med en stor brusflaske og varmt vann. Bruk ullpysj.

Etter at man har blitt vant til kaldt soverom, orker man slett ikke å sove i et varmt et lenger. Kald luft er mye lettere å puste i og man sover bedre.

12. Isoler loft og gulv. 

Sjekk om isolasjonen i gulv mot kjeller og tak mot kaldt loft er bra nok. Det er enkelt å legge på ny isolasjon. Søk på nettet hos Glava eller Rockwool, så finner du råd. Ellers kan det noen ganger lønne seg å skifte vinduer og inngangsdører, men ikke skift gamle, vakre og verdifulle deler av huset før du sjekker om det faktisk vil hjelpe. Ofte er det andre faktorer som gir større effekt.

Ha en god og koselig vinter!

Linker til ting du ikke visste at du hadde lyst til å lage

Lage din egen deodorant? Her er linken:
http://www.herbs-info.com/blog/why-natural-deodorants-might-be-a-good-idea-and-how-to-make-your-own/

Eller du kan lage dine egne lys av bivoks:
http://off-grid.info/blog/how-to-make-homemade-beeswax-candles/
(Nå kan jeg også legge til at hvis du sparer på stearinlysrester, og ikke er redd for å lage lys av stearin, kan du lage nye lys av dem ved å smelte dem i en liten kjele på middels varme og så helle dem oppi glass eller form som i beskrivelsen av bivokslys)

Isbiter av knust frukt! Lettvint og godt:
http://www.herbs-info.com/blog/how-to-make-fantastic-pure-fruit-ice-cubes/

Bygge hus med et tre som vokser igjennom kjøkkenet:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=670421866341982&set=o.335665986469892&type=1&theater

Kuleste baderommet:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=604289226274232&set=a.336206579749166.71784.335665986469892&type=1&theater

Instrumenter fra søppel:
http://www.upworthy.com/watch-the-first-54-seconds-that-s-all-i-ask-you-ll-be-hooked-after-that-i-swear?c=reccon1
Og den filmen der kan du gjerne se bare for å få håp for verden.

Stilig hylle laget av gamle salongbord:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=214326678741087&set=a.129667723873650.24898.129658370541252&type=1&theater

Høner: Egenproduksjon av kjøtt og egg.

Det er svært mange fordeler ved å ha egne høner. I tillegg til at det er koselig og gir masse god og sunn mat, gir det miljømessige fordeler. Eggene og kjøttet smaker mye bedre, vi kan bruke opp matrester på en fornuftig måte, og vi snakker om svært kortreist mat. Dessuten får vi gjødsel fra dem. På mange måter er høner effektive kompostkverner som har egg som biprodukt.

Jeg har allerede skrevet litt om hvordan man kan lage seg et lite hønsehus med en hønsegård. Men egentlig trenger man ikke hønsegård en gang. Hønene er nemlig veldig stedegne, og holder seg rundt husene der hvor de er oppvokst. Om de bare har et tre å vagle seg i og busker å gjemme seg under, holder de seg forbløffende trygge for både rev og hauk. Vi hadde våre høns utendørs helt fra mars til november i flere år inntil vi stengte dem inne av praktiske hensyn. Dette fordrer selvsagt at man har raser som er lette og sterke nok til å flakse og løpe unna og er kvikke nok i hodet til å holde oppmerksomheten oppe.

Vi har tre forskjellige raser som vi blander av hjertens lyst. Det er Svart Minorka, Brun italiener og Jærhøns. På bildet ser vi svart minorka og brun italiener høner som samles rundt vannkaret.  Hanen øverst på siden er brun italiener. Alle disse rasene er lette, flinke til å flakse og løpe, litt sky og flinke til å passe seg for rovdyr. Dette gjør jo også at de ikke blir spesielt tamme, men det gjør ikke noe. Vi skal ikke kjæle med dem, de har hverandre, og de skal leve et høneliv, ikke et menneskeliv.

Jeg ønsker meg høner som er sterke, selvstendige, gode eggleggere og som ruger selv. Disse rasene er kjent for at rugeevnen er avlet ut av dem, men min erfaring er at om de får frihet og et sted å gjemme seg, ruger de helt fint. Problemet hos oss er at om de går helt fritt, tar kattene kyllingene med en gang de klekkes. Hønene er flinke til å forsvare seg og kyllingene, men de klarer det ikke over tid, for kattene gir seg aldri.

Derfor sperret vi dem inne i en hønsegård. Og den er ikke stor nok og har ikke nok gjemmesteder for at de skal få roen til å ruge. Vi skal se på det, kanskje vi får mulighet til å lage en hønsegård til, og lune rugekasser som gir dem fred og rom.

Men enn så lenge, har jeg fått låne en rugemaskin av Isfjordsfolket. Hønene var begynt å bli gamle, og la ikke så mange egg lenger, så det hastet med formeringen. Jeg likte hønene mine, og ville gjerne ha avkom etter dem. Dessuten var faktisk hanen utruget av sin mor, og en krysning mellom brun italiener og svar minorka, og en snill, flink og beskyttende hane som var tøff nok til å slåss for damene sine når de var i fare.

Her ser vi første lille kryp som har kravlet ut av egget. Det ble bare åtte kyllinger denne gangen, inklusive de eggene jeg fikk fra Ingeborg. Det var feil tid på året, og gamle høner, så det var nok ikke så mange som var blitt befruktet. Men vi fikk da noen. Og noen av Ingeborgs krysninger, som kommer fra helt andre raser, som kan styrke genpoolen her. Så får jeg heller kjøpe inn noen flere kyllinger av mine favorittraser til våren,

Kyllinger er stor stas i heimen, men de vokser forbløffende fort. Bare noen få dager gamle slutter de med å være dunballer, men får fjær på vinger og hale, og ser mer og mer ut som stygge andunger.

Jeg kommer nok tilbake med en ny blogg om kyllinger og egg utover våren, ettersom kyllingene vokser og vi får flere i hønsehuset.

Enn så lenge bor de er ute, har isolert hus med flisbunn, vagle, varmelampe, vannkopp og en boks med knust bygg. Og så får de en bøtte med matrester fra huset hver dag. Det elsker de.

Det gjør dessuten av det er lett for oss å kaste resten av komposten rett på møkkadynga for å bli til jord uten frykt for rotteplage. For alt som kan spises, går i hønene. Bortsett fra det som går i kattene. Ingenting trenger å gå til spille.

Utpå vårparten tenker jeg det blir egne egg igjen. Og noen haner til gryta. Det smaker merkbart bedre enn det man får i butikkene!

Lage egne julelefser. Eller lomper, om en ikke har takke.

Ikke bare går det an å lage lomper selv, men de blir også mye bedre enn de man kjøper. Riktignok trenger man litt trening før man får dem helt perfekte, men så er ikke akkurat poteter og byggmel det dyreste materialet en kan leke seg med, heller. Dessuten er det moro for barna å få lov til å klisse og kjevle. Og trener de nå, blir de flinke senere.

Man tager:
- En full kjele med poteter, gjerne kokefaste (ikke melne)
- Byggmel, siktet eller fullkorn, finmalt.
- Litt salt.

Kok potenene som om de skulle brukes til middag. Vi koker dem med skallet på, og skreller dem etterpå, mens de ennå er glovarme. Stikk en gaffel i dem og skrell med en kniv.

Legg dem så på en seng av byggmel enten i et trau eller en bolle, og stamp med et stappejern slik at det blir potetstappe. Strø litt salt over.

Elt potetmassen god sammen med så lite byggmel du greier å bruke uten at det blir klissete. Deigen skal bli smidig og elastisk men helst ikke for gummiaktig, da blir lompene harde. Jo mindre mel du klarer å bruke, jo bedre blir lompene.

Beregn litt strev og tid på å lære deg teknikken. De første gangene blir det kanskje mer slit enn glede, men jeg lover at det blir godt når du får det til, og det er veldig nyttig å kunne dette, du har bruk for slike ferdigheter i annen matlaging også.

Ta av små emner av deig, rull en til en passe stor ball og kjevle den ut på melet bakebord. Husk på å snu ofte og ha et tynt lag med mel utover bordet til enhver tid slik at det ikke setter seg fast.

Bruk et lokk til å stemple ut en passende stor lompe. Samle sammen de bitene som ble til overs, og elt dem sammen med neste emne, og gjenta prosessen helt til all deigen er brukt opp.

Stek hver og en lompe etterhvert i tørr stekepanne eller på takke. Det går også fint å steke dem direkte på kokeplaten om du har en plate med jevn varme.

Det lønner seg å bruke middels temperatur og la dem steke litt langsommelig. De skal bli lysebrune, gjerne med mørkere flekker.

Legg på rist til avkjøling.

De ferdige lompene er supergode med kald ribbe, smør og brunost, pølser, skinke og ost eller hva som helst man har lyst til å putte inn i dem.

De kan også fryses ned i passe porsjoner til fremtidig kos.

Har du takke, kan du også lage store lefser. Pappa pleide å spikke en lang og smal stekespade som de rullet det ferdig kjevlede emnet opp på, og rullet det ut på takken. Når den er ferdig stekt, har den ikke like lett for å revne, og kan tas opp på vanlig måte og legges på rist.

Tomater er lette å dyrke og gir masse avling!

Mange tror at tomater er bare for sydligere strøk. Det stemmer ikke. Mange sorter klarer seg til og med helt fint på friland her i Hedmark, hvor det er forholdsvis kort vekstsesong. Men det er også ofte ganske varmt om sommeren, så vi tar det kanskje litt igjen. Og siden tomater er ettårige planter som må sås på ny hvert år, har det jo ingenting å si at det blir tredve blå om vinteren. Da ligger nemlig tomatfrøene våre trygt og tørt i kjøleskapet og venter på at det skal bli vår.

I mars omtrent begynner jeg å så. Det er alltid fryktelig vanskelig å vente, for på den tiden pleier jeg å være så ivrig på å sette våren i gang at jeg ikke bryr meg om det jeg egentlig vet: At tomatene kommer til å gå helt i stå om de blir sådd for tidlig. Mars pleier å være passe her. Da rekker de å bli skikkelig store før jeg planter ut etter 17. mai.

Først sår jeg i potter inne. Jeg bruker brukte yoghurtbeger eller andre plastbeger. Når de skal stå i vinduskarmen, lager jeg ikke hull i bunnen (fy-fy i gartnerkretser), men passer på å vanne akkurat passe. Det gjør at det ikke så lett renner vann over alt, men det gir mindre luftsirkulasjon til røttene, så vær obs.

Så fort de små frøplantene begynner å få ekte blad, prikler jeg dem ut i hver sin potte. Jeg bruker såjord til å så i, men vanlig plantejord når jeg potter om. Jord kjøper jeg gjerne på Felleskjøpet, der har de ordentlige varer. God jord og god gjødsel er viktig for å få god vekst.

Når jeg planter ut, er gjerne plantene som på bildet til høyre. De skal være lubne og grønne. Har de blitt lange og gule, har de fått for mye varme og for lite lys. Har du lite lys, er det bedre at de stør litt kjøligere, så blir de ikke så lange.

Når jeg er helt sikker på at det er slutt på nattefrosten, planter jeg ut. Gjerne mot en solvegg, som på bildet. Husk å vanne når det er tørt, og gi gjerne masse kompost som du kan legge oppå jorda rundt plantene. Så blir det også mindre ugress.

Plantene trenger oppbinding. Jeg fester gjerne en hyssing på en spiker på veggen over, og binder den andre enden løst rundt stilken. Så vikler jeg hyssingen rundt planten, og ettersom den vokser, vikler jeg bare hyssingen rundt de nye skuddene, så den får støtte hele veien. Det går også å la dem krype bortover, men da blir de vanskeligere å få dem modne, og de får lettere råteskader. I begynnelsen av sommeren kan det virke som om det ikke kommer noen tomater, men fortsett bare tålmodig med å vanne og binde opp. Jeg kniper ikke av sideskudd, slik man blir anbefalt. Det har jeg ikke tid til. Det går helt fint allikevel. I august og september kan du begynne å bære inn bøtter med tomater.

Her har Torunn hentet inn masse kirsebærtomater og noen andre store tomater fra "drivhuset", som bare er et treskjelett som vi kan kle med plast om sommeren, men som vi ikke kledde i det hele tatt i fjor. Og det ble masse tomater. Bøttevis!

Vi dyrker mest kirsebærtomater, og vi har en variant som vi har tatt frø av her i mange år. Så med krysninger med andre sorter vi har hatt, kan vi kanskje si at vi har en egen Eriksbråtenvariant. Den er ihvertfall herdig og villig, og gir massevis av gode og søte tomater.

Har du ikke egne frø, finnes det mange frøkataloger og nettbutikker som selger et utall av sorter for alle forhold. Det er mye mer å velge mellom enn i butikken.

Dyrker man noen planter i potte også ute, kan man ta hele potten inn når frosten truer, og fortsette med å dyrke dem frem inne. Da kan man få mange av de grønne tomatene til å bli modne også etter at frosten har kommet.

Det ble faktisk så mye tomater i år at vi lagde chutney og ketchup. Chutneyen lagde vi av grønne tomater, altså de som ikke hadde rukket å bli modne. Da bare hakket vi dem opp i food processoren sammen med litt løk og krydder. Vi eksperimenterte med forskjellig krydder, også noen forskjellige curryblandinger. Noen ble så sterke at den ble kalt Dragechutney.

Som konservering hadde vi i vinsyre og litt sukker. Kjekk ingrediens å ha oppi vinterens gryteretter. Rettene blir ofte helt grønne, men de smaker godt!

Frosne vannkar og hugge juletre i egen skog.

Det er blitt desember. Det er noen ganger hvitt ute. Kaldt er det også, og mørkt. Det gir helt egne utfordringer for en hestebonde som har valgt å ha hestene på utegang, og ikke har råd til automatiske fasiliteter.

På den annen side, det er noe helt livsessensielt i det å utforske naturen i alt som er vanskelig. Hvorfor er det vanskelig? Som regel bare fordi vi ikke har giddet å finne ut av hvordan det må gjøres. Vi har jo muligheten til å kjøpe en duppedings som gjør det for oss. Og vi mister noe i prosessen. For der ingeniøren som har funnet opp duppedingsen har utfordret naturen, gir vi opp og overlater jobben til ham. Vi feiger ut, og griper den lettvinte løsningen med begge hender. Slik at vi kan ligge litt lenger på sofaen.

Hvorfor insisterer jeg på å bruke en manuell kaffekvern og ikke kjøpe en elektrisk? Joda, jeg har hverken råd eller plass til for mange elektriske spesialapparater til kjøkkenet, men jeg liker å stå noen minutter om morgenen og fundere på hvordan jeg kan bruke magemusklene mer stabiliserende for at kverningen skal gå uten grugg i maskineriet. Jeg tror jeg blir flinkere av det. Ikke bare til å male kaffe, men til å leve. Til å gå og ri. Og så tar det allikevel ikke mange flere minutter.

Vi vanner også med vanlig hageslange midt på vinteren. Selv i tredve blå går det fint an. Det er ikke slangen som fryser, det er vannet inni den. Så om det ikke er vann i slangen, fryser den ikke. På bildet ser vi is utenpå den, men inni er det helt tomt. Siden vi også har frostfri utkasterkran fra FM Mattson, kan vi hente ut vann til slangen hele tiden.

Riktignok er krana vår litt sliten, fordi denne typen kran ikke skal skrus for hardt til, da vil den etterhvert bli mindre frostsikker. Sånt er ikke så lett å administrere her hos oss, hvor det er så mange som bruker krana. Dessuten er vinduet ved krana dårlig isolert. Da kan det hende at vi møter frossen kran om vintermorgnene. Det fikser vi ofte med en bøtte varmt vann, som vi bare heller langsomt over krana. Da tar det ikke lang tid før den spytter vann igjen.

Frosne vannbøtter hos hestene er også lett å fikse. Man bare snur dem opp ned og heller en bøtte varmt vann sakte over dem. Snart hører man det knirke og sukke i isen, og vips er hele klumpen med is ute. Hestene har fri tilgang på grovfôr, og magen full av varmende gjæringsprosesser, så de liker godt å drikke kaldt vann. Dessuten er det faktisk vist at varmt vann fryser fortere enn kaldt, så ikke gå i fella og bruk opp varmtvannet til hestene. (Hvis du ikke tror meg, google varmt vann, frysing og kovalente bindinger)

Tømming av slangen kan kanskje ta litt tankevirksomhet å finne ut av, men det er hverken arbeidssomt eller komplisert. Man bare deler slangen i håndterbare deler med skjøtestykker. (Klikkbare) Så legger man dem i nedoverbakke alle sammen, og passer på at det ikke er noen bretter på slangene. Deretter tar man raskt en og en slange fra oversiden og kveiler dem sammen. Pass på å løfte slangen opp fra bakken slik at det blir kraftig helning  mot den bakken de ligger i, og arbeid langsomt, slik at vannet rekker å renne ut. Rist godt på endestykkene, slik at det ikke henger igjen dråper.

Til slutt tester du om slangen er tom ved å blåse igjennom den. Gjenta for alle delene av slangen. Kveil pent opp på bakken eller på trommel. Så er det bare å bruke slangen igjen neste dag, uten tining eller irritasjon.

Men nå er det snart jul.

Der ute står grantrærne og venter. Når man dyrker frittgående juletrær, har man gode dager. Man går og kikker på dem om sommeren, når man allikevel skal ut og hente hester, og planlegger hvilket som skal få æren av å bli årets tre.

Siden vi aldri får tid til å tynne, blir det mer arbeid med å finne et tre som ikke er skjevt eller uten grener på den siden hvor det har stått for nære andre trær.

I fjor valgte vi toppen av treet til venstre på bildet. Toppen var kjempefin. Resten av treet vil bli ødelagt. Men dette er uansett på beitet til hestene, og vi skal ikke ha for mange voksne trær der allikevel. Så treet ble ofret.

Vi pleier å pynte til jul på lille julaften. Resten av desember, og en god del av november, brukes til å gjøre hyggelige forberedelser i ro og mak. Så en vinterdag i desember går vi ut for å hente årets tre, som så får stå klar og ved trappa til dagen før dagen. I fjor var Pelle og Luke borte da vi skulle hente tre, og Tore fikk æren av å hugge tre. Ikke at Henrikke og jeg ikke kan svinge en øks, men det er nå hyggelig å få hjelp til tunge tak.

Vi tok buesaga, siden treet skulle kuttes høyt oppe. Her faller skjønnheten!

Torunn og Tore trekker treet til gards, mens Sverre venter utålmodig. Det ble et veldig fint tre.

Nå skal vi snart ut og velge oss ut årets tre. Men først skal vi gjøre masse annen koselig forberedelse.

Vi koser oss i adventstiden, og passer på at det ikke blir for mye jul før lille julaften, ellers blir vi bare lei jula før den har begynt. Men forberedelsene er minst like koselige!