Høner: Egenproduksjon av kjøtt og egg.

Det er svært mange fordeler ved å ha egne høner. I tillegg til at det er koselig og gir masse god og sunn mat, gir det miljømessige fordeler. Eggene og kjøttet smaker mye bedre, vi kan bruke opp matrester på en fornuftig måte, og vi snakker om svært kortreist mat. Dessuten får vi gjødsel fra dem. På mange måter er høner effektive kompostkverner som har egg som biprodukt.

Jeg har allerede skrevet litt om hvordan man kan lage seg et lite hønsehus med en hønsegård. Men egentlig trenger man ikke hønsegård en gang. Hønene er nemlig veldig stedegne, og holder seg rundt husene der hvor de er oppvokst. Om de bare har et tre å vagle seg i og busker å gjemme seg under, holder de seg forbløffende trygge for både rev og hauk. Vi hadde våre høns utendørs helt fra mars til november i flere år inntil vi stengte dem inne av praktiske hensyn. Dette fordrer selvsagt at man har raser som er lette og sterke nok til å flakse og løpe unna og er kvikke nok i hodet til å holde oppmerksomheten oppe.

Vi har tre forskjellige raser som vi blander av hjertens lyst. Det er Svart Minorka, Brun italiener og Jærhøns. På bildet ser vi svart minorka og brun italiener høner som samles rundt vannkaret.  Hanen øverst på siden er brun italiener. Alle disse rasene er lette, flinke til å flakse og løpe, litt sky og flinke til å passe seg for rovdyr. Dette gjør jo også at de ikke blir spesielt tamme, men det gjør ikke noe. Vi skal ikke kjæle med dem, de har hverandre, og de skal leve et høneliv, ikke et menneskeliv.

Jeg ønsker meg høner som er sterke, selvstendige, gode eggleggere og som ruger selv. Disse rasene er kjent for at rugeevnen er avlet ut av dem, men min erfaring er at om de får frihet og et sted å gjemme seg, ruger de helt fint. Problemet hos oss er at om de går helt fritt, tar kattene kyllingene med en gang de klekkes. Hønene er flinke til å forsvare seg og kyllingene, men de klarer det ikke over tid, for kattene gir seg aldri.

Derfor sperret vi dem inne i en hønsegård. Og den er ikke stor nok og har ikke nok gjemmesteder for at de skal få roen til å ruge. Vi skal se på det, kanskje vi får mulighet til å lage en hønsegård til, og lune rugekasser som gir dem fred og rom.

Men enn så lenge, har jeg fått låne en rugemaskin av Isfjordsfolket. Hønene var begynt å bli gamle, og la ikke så mange egg lenger, så det hastet med formeringen. Jeg likte hønene mine, og ville gjerne ha avkom etter dem. Dessuten var faktisk hanen utruget av sin mor, og en krysning mellom brun italiener og svar minorka, og en snill, flink og beskyttende hane som var tøff nok til å slåss for damene sine når de var i fare.

Her ser vi første lille kryp som har kravlet ut av egget. Det ble bare åtte kyllinger denne gangen, inklusive de eggene jeg fikk fra Ingeborg. Det var feil tid på året, og gamle høner, så det var nok ikke så mange som var blitt befruktet. Men vi fikk da noen. Og noen av Ingeborgs krysninger, som kommer fra helt andre raser, som kan styrke genpoolen her. Så får jeg heller kjøpe inn noen flere kyllinger av mine favorittraser til våren,

Kyllinger er stor stas i heimen, men de vokser forbløffende fort. Bare noen få dager gamle slutter de med å være dunballer, men får fjær på vinger og hale, og ser mer og mer ut som stygge andunger.

Jeg kommer nok tilbake med en ny blogg om kyllinger og egg utover våren, ettersom kyllingene vokser og vi får flere i hønsehuset.

Enn så lenge bor de er ute, har isolert hus med flisbunn, vagle, varmelampe, vannkopp og en boks med knust bygg. Og så får de en bøtte med matrester fra huset hver dag. Det elsker de.

Det gjør dessuten av det er lett for oss å kaste resten av komposten rett på møkkadynga for å bli til jord uten frykt for rotteplage. For alt som kan spises, går i hønene. Bortsett fra det som går i kattene. Ingenting trenger å gå til spille.

Utpå vårparten tenker jeg det blir egne egg igjen. Og noen haner til gryta. Det smaker merkbart bedre enn det man får i butikkene!