De kuleste gjerdene jeg har sett på min vei.

Jeg reiser mye i mitt arbeid som ridelærer. Da kommer jeg stadig vekk over flotte gjerder som folk har laget med det materialet de har til rådighet. Sånt har jeg sansen for. Tenk å kunne lage vakre gjerder med bare naturmaterialer!

Her er et flott hestegjerde fra Middelaldercenteret i Danmark.

Gjerdet til venstre er laget av hele stokker som er splittet. Det gjør tverrliggerne sterke og smidige, men de blir ikke helt rette og jevne. Allikevel blir resultatet pent, fordi avstanden mellom stolpene er jevn, og høyden er lik hele veien. Som min svigersønn Luke sier:" It looks intentional."

Får man det til å se ut som om man har gjort det med vilje, er mye gjort. Legg merke til at tverrliggerne er ført igjennom hull i stolpene.

I det hele tatt er det mulig å bruke alt fra tømmerstokker til drivgods, så lenge man klarer å få til en eller annen form for regularitet i designet. Selv har jeg engang satt opp et helt villa-stakittgjerde og malt det hvitt og pent, for ganske snart å oppdage at det var kommet bittesmå ujevnheter som gjorde at gjerdet allikevel ikke ble så pent. For det var så tydelig at meningen var at det skulle være snorrett. Og da skal det lite til for at man skal oppdage at man har mislykkes med sin jakt på perfeksjon.

Stakittgjerde fra Middelaldercenteret

Tar man imidlertid en haug med mer eller mindre like brede planker, skjærer dem av i enden med litt forskjellig vinkel, stiller dem opp nesten jevnt ved siden av hverandre og kaller det et gjerde, ser det plutselig "intentional" ut, og vi kan kose oss om sommeren, uten å tenke på at vi skal justere gjerdet eller male det. For det er penest når det er naturgrått. Lar vi det tørke godt og passer på at det ikke står nedpå jorda, holder det ganske lenge også.

Vil man ha det litt mer ordentlig og ryddig, kan man gjøre det slik som den flotte rundpaddocken som en familiefar på Voss laget for sin kones hestehold. Jeg overnattet hos denne familien, og stjal med meg noen bilder av gjerdet. Her har de brukt tynningsvirke fra egen skog, og siden tømmerstokkene er jevntykke, blir inntrykket veldig pent.

Her har de satt ned doble stolper, en på hver side av gjerdet, som gjør det mer stabilt, noe som er nødvendig når en bruker såpass tunge og solide materialer. Det skal også tåle at en hest står på innsiden og presser kroppen mot gjerdet, derfor må man være ekstra nøye med dimensjonene når en skal gjerde inn dyr uten strøm. Strømmen i seg selv gjør at dyrene frykter gjerdet, og ikke lener seg på det. Har man ikke strømtråd på gjerdet, vil dyrene ganske snart lære seg å presse på gjerdet slik at det kan falle ned om det ikke er svært solid og aldri gir etter så mye som en millimeter.

Skal man derimot gjerde inn mindre dyr, som høner eller sauer, trenger man ofte tettere gjerder, som ikke nødvendigvis er så tykke og solide.

Jeg har stor sans for flettverksgjerder, for da kan man også få brukt ris og kvist som man uansett har liggende etter opprydning i småskogen eller når man har klippet hekken.

Et annerledes og pent mønster!

Og her til slutt ser vi gjerdet rundt kjøkkenhagen på Eriksbråten, som er laget av ungskudd av gran, som ble til overs da vi tynnet ut av en skog som hadde stått og grodd uten tilsyn og tynning for lenge. Da var det jo kjekt at de tynne stammene kunne brukes til noe!