Vi fant noen gamle økser på låven for et par år siden. Dette var mens Luke, Henrikke og Alex var her, før UDI kastet dem ut alle sammen. Siden Luke er rustningssmed og glad i godt verktøy, satte han dem i stand skikkelig. De ble pusset og slipt og fikk nye hickoryskaft.
Det var litt forskjellige fabrikater, og gutta lurte på hvilket merke som var det beste i bruk.
Det ble mye funderinger og diskusjon på kjøkkenet før vi dro ut i skogen.
Man kan skjerpe øksa med maskin, eller med et knivbryne, som Pelle gjør her.
I halvmørket på kjøkkenet klekkes onde planer ut. Dessuten må man spise solid tømmerhuggerkost for å klare dagens økt med manuelt utstyr. Vi skal ut og se om det lar seg gjøre å felle trær med bare øks.
Ser vi et glimt av ødeleggelsestrang her? Eller er det bare rent og sunt pågangsmot og glede over en utfordring? Vi satser på det siste. Selv om Luke ikke er redd for å ta en slåsskamp heller om det trengs, profesjonell ridder som han er.
Alex viser vei til et passende tre.
Alex hadde ingen trening med øks, utdannet som han var til å bli katolsk prest. Men de norske genene lot seg ikke stoppe. Her skulle det hugges. Og som klisjeen sier, det går så flisene fyker.
Treet måtte ned det, og det viste seg at ettersom teknikken ble bedre, var det slett ikke ueffent å bruke øks.
Luke var mer vant med øks, og selv om det ikke ser så voldsomt ut på dette bildet, kan jeg love at det gikk fort!
Gutta valgte å hugge trærne litt høyt oppe siden det var første gang de gjorde dette. Stubbene tok Pelle senere etter at snøen var borte, med motorsaga.
Så jada, miljøet sparte kanskje ikke så mye på dette stuntet, men vi lærte noe viktig og hadde det fint. Neste gang blir det alt i en operasjon.
Når man hugger med øks, er poenget å få av så store fliser som mulig av gangen. Øksa kan ikke kutte så langt inn på tvers av veden, men når man kutter på skrå som dette, og veksler mellom å hugge ovenfra og nedenfra, kan man få av ganske store fliser for hvert hugg.
Her faller en stamme som skal bli til gjerdestolpe neste sommer. Skikkelig tykk og solid hjørnestolpe blir dette.
Gutta er selvsagt nøye og passer på at treet faller kontrollert dit det skal og at ingen er i veien. Det er farlig med fallende trær selv når de er små.
Det flotte med å bruke øks, er at det ikke er så farlig å ha med barna i skogen. Selvsagt må vi passe dem sånn at de ikke er i nærheten når det hugges, men det er utrolig stille og fredelig mens det jobbes, og en øks som står i en stubbe er ikke farlig.
Pelle er derimot virkelig farlig med øks. Han er egentlig farlig uansett, men gud skje lov for alle oss andre, er han også veldig snill.
Jeg lover at dette treet ikke sto lenge etter at han begynte å hugge!
Der var det nede, og så fornøyd blir man av å utrette noe skikkelig primalt. Ikke vet jeg om det er et ord, men hvis ikke, ble det det akkurat nå.
Skogens stille ro mens man feller trær er skikkelig avleggs, men veldig fint for sjelen.
Dessuten synes jeg disse mannfolka er noen ordentlige kjekkaser. Det er noe veldig trygt og fint ved å bo i et hus med tre voksne menn som både kan hugge et tre, slåss med sverd og lanse, diskutere filosofi eller snakke seks forskjellige språk. Eller dra igang en hus-sjakkturnering. Kjernekarer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar