Gresskar luker seg selv!

Gresskarplanter blir enorme. De blir så store at de klarer helt fint å slåss mot ugress, slik at man rett og slett ikke trenger å luke i det hele tatt. Dessuten får man en temmelig stor avling, hvis man bare sørger for en solid dose hestemøkk eller annen kompost som plantene kan meske seg med.

Jeg forsøker alltid å dyrke en god del gresskar, fordi det sparer meg for arbeid, og det gir mye mat i fryseren. Er man slik stilt at man ikke har så stor arbeidskapasitet, trenger man måter å skaffe seg mat på uten for mye slit. Da er gresskar løsningen!

Siden det nå er sesong for drømming og planlegging om hva man skal dyrke neste sesong, kan vi jo kikke litt på hva som er fordelen med gresskar, og hva man bør planlegge med om man skal ha noen planter.

Gresskar er varmekjære saker som trenger en forholdsvis lang vekstsesong for at vi skal få noen særlig avling. Derfor begynner vi våren tidlig, først i vinduskarmen, og senere prikler vi ut i småpotter i vinterhagen. Sistnevnte er ikke annet enn en innglasset veranda som ikke er helt ferdig engang, for jeg har ikke så stor arbeidskapasitet bestandig. Men det gjør ikke noe, for den er tett og isolert, slik at den både beskytter rommene innenfor, og plantene som skal vokse.

Når plantene er blitt så store som på bildet, er det på tide å sette dem ut i kjøkkenhagen. Hvis man er flink, bruker man noen dager eller uker på å herde plantene, det vil si at man tar dem ut og lufter dem litt om dagen, og tar dem inn om natten. Det kan jeg aldri gjøre, fordi jeg alltid glemmer å ta dem inn igjen.Derfor forsøker jeg å lufte litt ved å åpne vinduene om dagen, og ellers passer jeg på å plante dem på et lunt sted. Det er særlig den kalde vårvinden som tar knekken på bladene.

Ikke fortvil om det ser ut til at plantene visner etter de har blitt satt ut. Det kan godt hende at de kommer seg igjen, og at det bare var bladene som gikk dukken.

Hvis plantene nå har fått et godt forsprang på ugresset, klarer det aldri å komme i kapp igjen. Gresskarplantene kommer til å lede resten av sesongen, så lenge de får nok gjødsel (helst kompost) og litt vanning om det blir for tørt.

Til venstre ser vi en Blue Hubbard vintersquash som begynner å vokse. Blomstene trenger å pollineres, og det er viktig at man legger til rette for humler og bier, slik at de kan gjøre jobben. Ellers må man løpe rundt med pensel, og det kan være både slitsomt og usikkert, for man rekker gjerne ikke å være der mens hunnblomstene er åpne. 

Det kan være kjekt å vite forskjellen på hunnblomster og hannblomster. Hunnblomstene har en liten klump på stilken rett bak blomsten. Det er denne klumpen som blir til frukten om blomsten blir befruktet. Hvis du ikke er sikker på om det er humler eller bier nok, kan du bruke en pensel og flytte pollen fra en hannblomst (tynn stengel uten klump) til en hunnblomst.

Så snart sesongen er i gang, vil du oftest allikevel oppdage at det blir mange flere frukter enn du trodde. Plantene vokser svært raskt, og de sprer seg ofte ut over et mye større område enn du hadde tenkt. Ikke sjelden finner vi squash innimellom jordskokkene eller andre høye busker.

Her ser vi litt av årets fangst, uten så mye som litt luking. De store gule er to forskjellige kjempegresskar-sorter, og de små blågrønne er Blue Hubbard, en favoritt her i gården. Den holder seg lenge om den bare blir lagret kjølig, ihvertfall til jul, og den er god å fryse, koke eller steke.

Den mørkegrønne er en italiensk variant som jeg ikke husker navnet på, men det finnes utallige forskjellige sorter å få kjøpt. Her vil jeg særlig anbefale webhandelen www.impecta.se, som har et imponerende utvalg av alle slags frøsorter, og som velvillig sender også til Norge. De har også mange gamle sorter som det er verd å ta vare på for etterkommerne, rett og slett ved å fortsette med å dyrke dem.

Gule kjempegresskar kan høstes temmelig tidlig og brukes til halloweenlykter. Det er veldig moro for små gartnere å være med på å dyrke og høste disse lyktene, og ikke minst å få lov til å skjære dem ut.

Her er et Blue Hubbard fra i fjor, som vi overraskende fant midt inne i jordskokkene. Dette var nok til svært mange måltider og smakte nydelig.

Sånn ser Blue Hubbard ut inni. Frisk farge, lukt og smak, og veldig anvendelig i matlagingen. Den er også herdig og lett å dyrke.

Jeg har masse frø, så om du vil ha noen, eller bytte med andre frø, er det bare å ta kontakt!