Novemberkaktus og pelargonia. Avleggerkultur!

Haging i november foregår innendørs her hos oss. Alt ute er mørkt, vått og frossent, så der er det for sent å gjøre noe, og litt for tidlig å glede seg til vårarbeidet. Men novemberkaktusen blomstrer nå! Og pelargoniene har en siste indian summer i vinduskarmen. De har stått der så anonyme hele året, med sitt beskjedne vannbehov, i nordvinduet der nesten ingenting annet trives. I oktober begynner knoppene å vises over hele planten, og så plutselig i november eksploderer det i rosa og hvitt.

Planten ovenfor har jeg tatt avlegger til av en plante som jeg hadde hatt siden jeg tok avlegger til den på jobben da jeg jobbet på FFI midt på åttitallet.  Så morplanten til denne ble godt over tjue år!

Her viser Sverre frem en lys rosa variant, som jeg har knabbet en avlegger til hos en venninne.

I gamle dager kjøpte man ikke så mange stueplanter i butikken. Man tok avlegger hos naboen. Helst skulle man stjele avleggere, for blomsten skulle føle seg velkommen og ønsket, både hos den som gav avlegger og den som tok. Det kan nok være en ide å komme med et diskret spørsmål, sånn at ikke hele vinduskarmen en dag står der uten blad og skudd fordi naboer og venner har vært for glad i blomstene dine.

Det blir nok en blogg om avlegging over jul. Det er for tidlig å ta avleggere nå, det er best å vente til sola har snudd, da snur hele naturen og vil formere seg. Men får du lyst, kan du jo kjøpe en kaktus, så får du både blomstene, og kan ta avleggere senere, slik at du får mange. Det er ingenting som en karm full av disse skjønnhetene.

I mange år nå har ikke disse plantene vært så populære, fordi mange ikke får dem til å blomstre. Hemmeligheten er nemlig at de ikke skal ha så mye vann, og de må ha en hvileperiode. Dessuten trives de best i gammeldagse, litt kjølige vinduer uten panelovner under. Her fyrer vi kun med ved, så i vinduene er det frisk og kjølig luft, og litt kaldere om natten, når vi lukker gardinene for. Akkurat der trives både novemberkaktus og pelargonier.

Pelargonier er robuste planter som trives ute i potter om sommeren. Særlig koser de seg i solrikt vær. De er ikke spesielt glade i vått vær, de har tykke stengler som er perfekte for å lagre vann, slik at de kan tåle lengre tørkeperioder. Det passer meg ypperlig, for jeg er ikke så flink til å huske å vanne hver dag.

Men man må altså også huske å ikke vanne for mye, da råtner røttene til både pelargonier og novemberkaktus.

Pelargonien på bildet over står ute, i sommer, men nå er de alle sammen tatt inn for vinteren. De har stått en stund i vinterhagen, men så ble det for kaldt også der. De tåler litt frost, men ikke mye, så dermed kom de også inn i vinduskarmen.

Her ser vi to forskjellige rosa varianter, en hengepelargonia og en vanlig, opprett. Begge er lette å ta avlegger av, og begge er enkle å dyrke, om en bare passer på det med vannet.

Skal vi ikke ta vare på våre formødres tradisjoner med å dyrke gammeldagse blomster i vinduskarmen? I alle fall vi som har gamle hus med kjølige vinduer. Så kan vi glede oss over blomsterpryd i vintermørket.

Blir det kjølig i rommet om kvelden, bruk tykke gardiner og trekk dem for, så blir det lunt inne og kjølig for blomstene. Så blir alle fornøyde.