Julegrisen på slaktebenken

Etter at vi i fjor fikk kjøpt en halv gris som hadde levd et lykkelig utegangsliv på Nedre Skinnes Gård, kan vi liksom ikke tenke oss fabrikk-gris lenger. Ikke vil vi støtte uverdig dyrehold, og ikke synes vi det smaker godt. Så i år avtalte vi med One og Petter, som hadde to griser hjemme i låven, om at vi skulle kjøpe halvparten av den ene. Neste år får vi jommen vurdere å ha griser selv. Man har dem jo bare fra forsommeren til høsten. Når man slipper overvintringen, er det mye lettere å ha dyr!

Her ser vi et bilde fra selve slaktingen, hvor slakteren er i ferd med å splitte opp grisen og ta ut innvollene. Det var noen som reagerte sterkt på Ones posting av dette bildet på facebook, hvor de mente at det var provoserende og støtende for folk å måtte se på et slikt bilde. Jeg synes det er viktig at vi ser og forstår hvor maten vår kommer fra. Vi er rovdyr langt inn i sjelen, ihvertfall jeg, og utvilsomt Pelle.

Det ser også ut som om barna våre tar dette med slakt på strak arm. Vi var litt nølende første gang vi slaktet høner, og ville holde Torunn borte fra synet. Men hun snek seg borttil allikevel og utbrøt: "Slemme hane vilker ikke mele?" Og så var det ikke mere snakk om det.

Barna var med da vi slaktet grisen på bildet, men de valgte å leke i nærheten. Det var ikke fordi de syntes det var ekkelt, men at det var voksenarbeid og lek med andres leker var mye morsommere.

Da vi delte opp grisen hjemme, var de stadig borte og spurte om hva de forskjellige delene var for noe, og når vi lager middag spør Sverre: "Er dette fra grisen?" Helt naturlig nysgjerrig, uten noen undertone. Kan det være at det er vi som lager denne frykten og aversjonen i barna ved å underforstått gjøre slakt til tabu?

Jeg fikk ikke tatt bilder av parteringen i år, så jeg har brukt bildene fra i fjor, da det var Luke som gjorde jobben. Men utrustet med min mors berømmelige Gyldendals store kokebok, fant jeg ut av parteringen jeg også, og klarte meg bare med en kniv, samt en øks for å få av forknoken.

Her ser vi Luke jobbe med bogen på grisen. Legg merke til den fine skinka. Denne grisen har levd et godt liv på utegang sammen med andre griser, og lekt og løpt, slik at musklene ble fine og store. Dessuten liker vi jo at maten har hatt et godt liv mens den levde. En får bedre samvittighet, og kjøttet smaker mye bedre.

Her ser vi at ribbeina er kuttet opp, men i år lagde jeg såkalt "familieribbe", det vil si at kotelettraden ble sittende på. Litt fordi jeg ikke orket å styre med sag og tungt arbeide, og litt fordi det er godt med masse ribbe. Vi spiser kald ribbe og lefse døgnet rundt i jula og har mange gjester, så det går mye kjøtt.

Skinka blir til spekeskinke. Vi har en gammel jernkiste i kjelleren, som vi har full av grovt havsalt. I den legger vi skinka slik at den er helt dekket av salt. Den ligger slik i saltet til over jul omtrent, og så henger vi den til tørk på stabbursloftet. Der henger den til gjøken galer, og så er den ferdig modnet. Den kan fortsette med å henge på stabburet hele sommeren, men da må den få på seg en linpose, sånn at ikke fluene kommer til for å legge egg. En kan sy en løpegang rundt posen og sette inn en ståltråd, så kommer ikke posen inntil kjøttet, sånn at fluene kan legge egg igjennom stoffet.

Dette er fint sideflesk! hadde vi hatt røkeovn, kunne vi ha laget bacon. Det må vi gjøre et annet år.

Luke kjøpte slaktekniver på Felleskjøpet. De har mye fint til jakta, som vi som skal slakte hjemme også kan nyte godt av.

Disse knivene gjør det svært mye lettere å være nøyaktig når man parterer.

Her ligger den halve grisen fra One ferdig partert. Skinka og forknoken ligger i saltkista i kjelleren sammen med to lammelår som var på salg i høst. Så får vi billig fenalår også.

Renate pakket alt pent sammen i plastfolie og merket. Vi fikk tre familieribber, et bogstykke, flere fine stykker fra bakparten, og masse grytekjøtt.

Jeg hadde tenkt å lage kjøttdeig, men så oppdaget jeg at den kjøttkverna jeg hadde kjøpt på bruktbutikk manglet kniv. Så da ble det grytekjøtt i passende posepakninger istedet. Det er like greit, for vi lager mye gryter og supper.

Så, rett i fryseren med alt sammen. Så gleder vi oss til å lage god mat!